på ballen

Denne uka har jeg snakket med
tre arbeids-sjefer (takk for at jeg teller med!)
og i dag kommer
fysioterapeut og sjekker stova.

Jeg og mine sjefs-kolleger
har snakket om hvordan jeg har det
jeg svarte og sa mange mange ganger
i de få minuttene prat
at jeg er klar snart
at beina
er bra
at jeg tror det vil gå godt nok
å møte opp, gjøre oppgavene, alle de
som jeg før fikk til.

Jeg er på ballen
både muntlig og faktisk/fysisk
for jeg NEKTER
å gi meg før jeg har prøvd å være
midt på banen
tross jeg enda
har langt igjen å gå
før jeg egentlig skal kunne si
jeg har det og er:
helt ok

God helg! – den siste
før røntgen og kanskje
mer og mer
normal hverdag igjen
tvi tvi for at jeg skal være
sånn som er bra og kan
bidra
i dag
over skuldra
inni hodet mitt et sted
har jeg hatt «fredagsmøtet» på jobben min
som jeg savner og ser
jeg hørte til med