Jeg vil danse over gulvet, hoppe med rullatoren, svinge meg på kjøkkenet, helle suppe med begge hender, bake pizzabunn med føttene, ta oppvasken på en arm og klirre med glassene som om jeg skal holde tale. Jeg vil synge og snakke og spise – med de jeg elsker.
Jeg vil servere og presentere, jeg vil leve også når jeg ikke vil det – som i går da alt ble for mye for meg både når det gjaldt følelser, kommunikasjon og fysikk. For det er det alt koker ned til og egentlig handler om: om å leve! Og der, der datt musikk av Kine Helelbust inn i hodet mitt: «Førr æ snakke om å leve, æ snakke om å gje / Æ snakke om å ælske, æ snakke om å se » Æ snakke om å sønge så høgt som æ vil / Æ snakke om å gjønge te æ får te det æ vil»
Sommeren har vært: å kjenne på alt dette, mens livet har trykket på pause, ja litt som en stoppeklokke – jeg setter blomster i glass og skriver videre – der mye sanset opp før jeg kan få tikke videre, uten å eksplodere eller gå i tusen knas. Ja nå går jeg snart, tross jeg i går så at jeg ikke er helt good to go enda, for egen maskin skal jeg gå, løs på alt jeg vil og kan få til! Tror jeg.
Enn så lenge, noen siste runder med rullatoren over kjøkkenet. Ser en rød løper, her er jeg heders-menneske. Stjernekokk. Jeg ler, kaster pepperkakeform i lufta, tenker: månelyst og ler. Dagens besøk bli blir uten at jeg har bakt, men med gjestene steker vi vafler til dem i dag og jeg gleder meg til å ta de godt i mot. Jeg prøver å ha humøret i behold – det er noe jeg kan. Videre i dag: jeg koser meg med reklame fra tidlig til sent, jeg vil bestille litt fra kronemarkedet ala skolestart 2026.
Sidespor: Butikken «Normal» reklamerer med ting å kjøpe nå: Oreo-kjeks ala solformørkelse! Jeg liker konkrete morsomheter med ord og bilder. Fortreffelighet i det små, på detaljnivå. Jeg stopper tiden i en rose, roser deg og sier: takk for meg, ha en god søndag.
