Grøt

jeg kan huske
grøt i følelsene
juksing med havregryna
all panikken
som ryddet utsiden
gjorde rent bord
og vonde følelser
til slett spill
knivblanke løgner
likevel
noe godt som jeg kunne forstått
også om det var sånn nå

Men nå – nå
må jeg liksom prøve
og det er vanskeligere
svelge unna «grøt» og en endret kropp
fordi jeg har nok
med å holde meg frisk og glad
for å kunne jobbe, være i live
som samfunnsborgeren meg
her og nå
det er ikke plass
til å jukse med havregryna, bli
forsvinnende liten
jeg må være meg selv

Likevel: en liten
stemme inni meg
kunne ønske jeg slapp
jeg rører
rundt grøten
tar salt(o) på bordet, slår hjul
vil hoppe
opp og ned
trappe med føttene
tråkke i salaten
så jeg slipper å svelge unna
det som skal gjøre bra
det hadde vært så godt
å være menneske uten menneskebehov

Men jeg er ikke det
jeg ligner
dere andre
jeg trenger også og ønsker og må
være nettopp til
jeg spiller et redelig spill
med korta på bordet
maten på fat
og jeg tenker med kniv og gaffel
og gjentar det med skje
«oppdrag» leve mens jeg kan (så lenge som mulig uten at jeg er den som har
spent beina under meg, i alle fall ikke: overlagt drap).