Så fint
å møte kollegaer selv om jeg ikke kunne jobbe, men prate, vise at jeg er til – og virkelig KJENNE at jeg er til, at jeg hører til, at jeg er nok på plass til å ha min plass også når kroppen må vente litt til. Så fint å kunne si med hele mitt hjerte: håper vi sees snart igjen og videre i dag: god helg! Ja, da er det fredag, på ekte. Jeg synker ned i stolen og kvelden er snart på trappene, jeg har øvd på kokkekunst i dag og kjenner meg: glad nok. Jeg er også redd, usikker for alt som er og for framtiden – har den tenkt å ha meg med? Men jeg prøver å hvile i at noe er godt, funker godt nok, at ja – vi kan ha det bra. Jeg skriver vi, fordi jeg er glad for at jeg ikke bare er alene og håper at vi-et kan ha det bra, sånn meg og de andre, enten det er med personal her hjemme, med kollegaer, med venner. God helg!
