Sommeren i år ble ikke som jeg tenkte ettersom jeg 25. juni, helt uten å falle, ramlet bort fra normale gjøremål. Det ble ikke jobb, det ble ikke ferieturer. Med brukket lårhals med mer til, var jeg begrenset til å mest være inni og hjemme hos meg selv, i leiligheten min.
Likevel, jeg kunne fortsatt skildre! Det som var og det som kommer. På sykehuset, på vei til toalettet en av dagene etter operasjon, slo det meg en absurd likhet i ord over noe jeg drev med der og da! Jo nemlig sommerdestinasjonen Prekestolen som er så populær å gå til. Forskjellen var «bare» at min prekestol, den som jeg oppnådde å komme meg til topps på, var en høy rullator.
En fun fact fra «turistlivet» på sykehuset: sugerør til sommerdrinken jeg likte i varmen (to farger fun light mikset sammen med masse isbiter i) var av plast. På innpakningen stod det «for medical use only.» Så, et eller annet sted i reglementene, er det unntak fra det normale miljøfokuset.
Hjemme igjen rullet sommeren og jeg videre. Underarms-rullatoren jeg fikk låne som hjelpemiddel her i gro-fasen – som av og til tar litt plass når man skal manøvrere slik som en bil – døpte jeg presist, kort og godt til Gokart! Jeg tok eierskap og styring til og på det som var mulig.
Nå kjører jeg på for en bra høst. Jeg har begynt å gå uten Gokart og inne i leiligheten er jeg uten krykker, skal jeg utafor min dør, er det med krykker foreløpig.
Når jeg er sterk og fullt på jobb igjen, tror jeg jeg skal innvilge meg en fin tur også når jeg har helgefri – en tur til Sverige med mine kjæreste nære! Vi hadde nemlig det som sommerplan vi måtte legge på is grunnet mine plutselige brudd. Så, kanskje ser jeg utlandet i 2026 etter avsluttet «norgesferie» via prekestol og alt som har vært her. Tvi tvi for at jeg snart kan bake, skape og være meg selv fullt og helt igjen!
aspergerinformator.com 