Noe å by på?

Det er enklere for meg å være i sosiale settinger – og å spørre andre om hjelp til noe – om jeg selv har noe å by på. Det blir balanse for meg, som en byttehandel av ord eller handling, nestekjærlighet og omsorg. Til sammen kan jeg kjenne ro og harmoni, når det liksom går litt opp.

Jeg liker å gi setninger jeg mener. Et godt ord der det hører hjemme. Det kan være et kort, eller muntlig. Mest prøver jeg: si ordene høyt til flere enn meg selv. Jeg liker også å bake en kake, det er en fin gest å ha med seg, for eksempel på møte eller servere en gjest. Det kan også være et dagligdags godt brød til helgebesøk eller lage en bedre middag å samles rundt bordet for og med. Da gjør jeg noe jeg trives med, og de rundt meg får se: jeg har det bra. Og også det, er et fint språk.

Når man har autisme, kan det være fint å ha sine egne måter å få fortalt ting på, hvis man ikke fikser de helt på bare den vanligste måten. Jeg tror på å finne sin egen vei. For meg, er det godt og lett når jeg kan by på noe, men også: når jeg får noe. Da kjenner jeg balanse og at jeg teller med, på «alle» måter. Som en av alle, med verdi.

Det trenger ikke være ting eller presanger. Men et smil, ord, takk, en foredling av at jeg gjorde noe godt, et ønske om å være sammen med meg – fordi jeg er meg! Kan jeg oppleve at noen synes det, har jeg det bra. Det hender med familie og det hender på jobbene mine. Takk og god helg!