Det kunne være fint
å si det jeg har å si
til hvem? om hva?
Jeg vet ikke. Kanskje bare en eller annen
som kanskje trenger det
Jeg er ikke
Trygve Skaug.
Jeg kan ikke si
alt så perfekt som jeg kanskje ville
i en roman, en sånn spirende plan
Jeg kunne ikke skrivende si
sånn at alle kan forstå
jeg har så lett
for å gjøre
a little too much
litt for mye
møllerstran
for andre å sett i halsen
eller klø seg i hodet over
Jeg gav opp meg selv
på den skrivende vei
sånn for et par år siden. Likevel er jeg
stort sett mer glad enn trist.
for alt går over til noe annet, som Elling så
(forresten: gleder meg til neste Elling-film, blir du med meg på kino?
For meg er det sant
skrivegleden som i noe sosialt
forsvant har penslet seg inn og malt seg over
til en bro av håp
over kjøkkenbenk, jobb og
generell livseksistens med mestring
Under meg
bruser gleden
den holder meg oppe
jeg vil skrive hjem og si:
Takk for alt som er godt
i mitt lille Norge
Jeg lager en løper (se illustrasjonen over)
av lys mot lyset
Jeg ser
en fremtid helt nære
noe å måtte
finne ut av
gå sammen mot
Et lys, en spire
må tro a
alt blir bra
eller så går det over
Tusen takk
for det som har vært
Tvi tvi
for det som skal komme
– vår tid?
En framtid
preget av fortidens historier fylt av
medmennesker, menneskemøter og følelsesmessig poesi
fler enn ord kan si
aspergerinformator.com 