Hemmelighet (malplasert)

Noen ganger, blir jeg behandlet som om jeg er farlig. Som at informasjon, ville blitt brukt feil hvis jeg fikk vite om den. Litt som om jeg var en fange som hadde sluppet ut delvis og var en tikkende bombe. Som om det er hemmelig når man kommer igjen på jobb og vi sees igjen.

Dette får meg til å føle meg mindreverdig og lite ønsket. Jeg sliter da med å snakke naturlig når vanlige setninger blir avvist. Det er jo bare vanlig mellommenneskelig prat, og det er jeg vant til både hjemmefra, fra skolen og på jobbene mine. Der sier vi: sees på mandag hvis vi gjør det!

Hemmeligholdet skaper en elefant i rommet. Som får vokse! Noen ganger prøver jeg å sette ord på dette vonde. Med tårer i øynene. Og så håper jeg: det en gang blir tørke, at jeg ikke trenger å bli lei meg fordi jeg ikke blir avslått som en forbuden error.

Jeg blinker mens arbeidsdagen fade-er ut. Jeg har hatt en bra arbeidsdag.