Vekselstrøm

Jeg har vært i arbeidsuke, den første arbeidsuka på ganske lenge ettersom jeg brakk lårhalsen 25. juni med alt som hørte med. Men jeg har kommet meg godt – og hatt et godt i denne fine uka som har gått. I dag er den på hell, jeg har søndag og fri og jeg hører musikk og kvitrer, rydder litt, skriver litt, skravler og planlegger gode tider.

Den største endringen i hverdagen min da jeg begynte å jobbe i 2019, eller den største aha-opplevelsen, var hvor mye bedre det er med helg når man har et virke de andre fem dagene i uka. Da satte jeg plutselig pris på helgas mindre rutinebrudd, som jeg før den tid hadde syns var fryktelig vanskelige når jeg trenger helsehjelp. Helg var tynnere bemanning, flere som ikke kjente meg like godt.

Nå går det helt fint. Som om det er i symbiose med sånn som jeg har det – at jobb er fem dager og ikke de to andre. Jeg ler litt når jeg skriver det, et snev av humor over turnusarbeid satt på spissen. Det med at man da har helg med lønn, liksom – siden alle har helg. Ja, jeg vet godt de er på jobb, men prøver liksom å tenke at vi skal ha det litt fint sammen! Vi ser tv, prater, er med i hverandres dag. I går hadde jeg lørdagsturen jeg har klokka tolv, og da fikk jeg kommet meg ut i samfunnet og samhandle. Med meg hjem, ble en flott matboks til neste ukas arbeidsdager. Jeg er klar til jobb i morgen!

Det kribler i armer og bein, tross jeg også nyter å sitte ned i dag, være i alt søndagen kan gi meg av små-husarbeid og snart farmen på tv. Ønsker alle en god søndags ettermiddag og kveld, og en fin ukestart i morgen uansett om den betyr å være hjemme, gå på skole eller på jobb. Alt til sin tid, og det viktige er å ha det best mulig i den situasjonen man er/må være i. Tror jeg.