For meg, er jobben min blitt så viktig. Det å kjenne jeg har en funksjon utenfor hjemmet gjør at jeg også har det ekstra bra hjemme. Jeg får lykke dobbelt opp!
Når jeg ikke kan gjøre jobben min, føler jeg at det mangler noe, men også: at JEG mangler for noen andre. Jeg ser at det spiller noen rolle om jeg finnes eller ikke.
Konkrete «bevis» på at jeg hører til, gjør at jeg lettere klarer å ta – og å fylle – plassen min. Tidligere skadet jeg meg selv nærmest hele tiden. Nå må jeg i stedet ta vare på meg for å kunne fylle rollen som arbeidstaker. Det er en viktig kontrast spunnet over små forskjeller.
aspergerinformator.com 