…livet er fint. Her og nå. Selv om beinet ikke kan gå og jeg løper etter. OG foran! Går på jobb med krykker og sykemelding, fordi det uansett er best for meg å jobbe, være i drift. Jeg har det så fint med de andre menneskene, tross og kanskje fordi jeg er autistisk også? Nettopp det sosiale kan være vanskelig for mange av oss, men med jobb føler jeg at den sosiale arenaen har en fast ramme å navigere i.
Jeg har mine oppgaver, min rolle å utføre – som også er meg, autentisk og korrekt med at jeg nettopp vil jobbe, bidra, og ikke minst: høre til, være en lagspiller og være på hjemmebane også borte.
Jeg har de siste to ukene, også greid å være mer meg på jobb. Klare å spise «normal» (og litt fancy) matpakke på jobb, i stedet for kun ernærings-produkt. Jeg har klart å oppleve at det kan være trygt nok også i samspillet. At det jeg kokkelerer fram kan se fint ut og funke selv i det sosiale. Helt fra jeg var en liten jente, klarte jeg ikke spise matpakka mi. De gangene jeg hadde noe «pent» med, som en baguette eller noe annet fancy, var det lettere – som om jeg var ekkel hvis det var vanlig matpakke og jeg ikke fortjente løfte den opp da. Selv om den såklart var normalt bra, men jeg måtte være unormalt bra for å ikke fremstå som ekkel.
Nå har det jo handlet om også andre ting som voksen, men likevel – det er superfint for meg som er hobbykokk å bruke litt av ferdighetene på å få til mat jeg kan ha det ålreit med – for meg selv og i samspill – på jobb.
Så klart er alt med maten noe komplisert, men det kompenserer at jeg lager på en bra måte, sånn i det sosiale en lunsj på jobb er. Jeg har fått en scene for en kokkelig scenekunstner. jeg eier scenen og livet mitt om jeg har med meg noe godt. Som også gjør kroppen godt, jeg kan gjøre en god jobb og føle jeg både arbeider og deltar og er: menneske. Tross også det å være menneske, er vanskelig for meg.
Kanskje kan jeg bare godta: å være en slags alien. En som ikke er helt som andre. Men som kan være dobbelt opp på noen ting, som å trives skikkelig på jobben(e) sin(e), så godt at hun stiller opp tross sykemelding «på bok.»
Men i dag, i dag er det lørdag. Det kan også være bra! Jeg har bestilt meg matboks til jobb og gleder meg til den ankommer.
aspergerinformator.com 