Er det fredag allerede

…og mest av alt: 18. september, før jeg fikk sukk for meg?!
Eller – nok sukk har jeg som jeg kan dele. Et bein som ikke vil mere, som svikter og jeg faller og blir redd for hele framtida mi.
Som om livet er et skjørt skall og at skallet også skrelles av, lag for lag og jeg kan bli:
i tusen biter.

I natt var en tøff natt. Først: store smerter å sovne med. Jeg måtte legge meg ti på halv ni, da kunne jeg ikke stå meg og etter at jeg etterhvert sovnet, sov jeg ok noen timer. Var en tur på toalettet, sov litt til og ble brått vekket litt over tolv: brannalarm!

Det rykket i kroppen. Det kunne haste, men heldigvis: alt endte godt. Men igjen: en del tid våken med smerter i senga. Jeg tok imot smertestillende og fikk til slutt noen timer til søvn før jeg gav meg og møtte dagen, sånn cirka ti på fem.

Det er morgen nå, morgen, jeg vasker klær, klokke er halv sju og jeg er glad selv om beinet skriker. Jeg skriver og sier: god helg! Det som venter meg i dag, er møte på den ene jobben, jobbing på den andre, kollegaer verdt å snakke med, et bord å dekke hjemme på kvelden for i morgen får jeg fint bursdagsbesøk – jeg har min kjære storebror med familie som gjester, han fylte 47 på mandag! Hipp hurra, og gratulerer også til meg som er med, er her og ikke gir opp. Never ever! Ja, jeg som ALDRI MER vil gi opp, før det evt. er slutt (livet altså, ja som i game over).

Takk for oppmerksomheten, ha en strålende fredag og best mulig helg – ønsker jeg dere. Alle. Fra hele meg til alle dere, som får meg til å ville leve litt ekstra. Ønskeliste til jul: et ekstra-liv.