Husker du slagordet, på skilt på alle Narvesen før? Tidlig to-tusentall og utover. Det var noe humoristisk og ivaretakende i det. Noe hyggelig, en frihet mitt i det «noe forbudte» man kunne føle når man passerte pølser, muffins og skoleboller klokka sju om morgen. Noen lot seg friste, grep nuet der og da. Andre tok kanskje en mellomting, med ekstra god kaffe og bagett på farta. Uansett, valget var kundens. Og valget var: akseptert, no Mather what.
Jeg tenker vi kunne ta tilbake slagordet litt, fordi det er sagt med en snert så det betyr ikke det at det er anbefalt å gjøre hele tiden, men at man kan ha lov å velge, og lov å unne seg. Alt med måte men også: ting med glede. Ikke legge bort det som føles bra for deg, velg heller hyggestunder som du husker med de tingene du liker aller best. Og litt hver gang, kanskje. Tenke porsjoner.
For jeg tror, jeg tror ikke det er bra med bare å tenke forbudt. Det er så skummelt, også om man generelt har et sunt kosthold kan det «sunne» bli et så mantra at man plutselig ikke våger vanlig mat omtrent. Sånn kan ikke smafunent vårt være!
Nå er det så mye som «er forbudt» i kostholdet. Men EGENTLIG er det meste innenfor om vi våger å sette oss inn i muligheter og ta egne valg. Det meste kan spises og også nytes, om man velger sine kjepphester og sine litt usunne gleder bevisst, velger hva som er viktig og mindre viktig, og evner å se forskjellen. En mulighet til tilpasning og kompromiss: Som at en sjokolade kan veie 37 gram i stedet for 100, for eksempel. Da velger det ikke dags-budsjettet på kalorier, det går i hovedsak ikke på bekostning annet så du kan likevel få i deg det du trenger for øvrig av sunnere næringsstoffer.
Har du lyst har du lov
