Jeg leker med ord og bilder. Legger på håpefull agurk og fjerner en r. Tenker på barna, de man matet med små biter av sånne skiver, med motivasjon: spis og bli sterk. Sterk, til hva? Til å bære hverdagene, leve livet, turne opp og ned. Hoppe og danse, løfte små og store lass.
Jeg er ikke så sterk. Men jeg mestrer mye av hverdagen min. Det er jeg takknemlig for og setter pris på. Husker forresten en diktsamling jeg leste en gang, med leve-pistol. Kanskje det ordet også kan passe, når man skyter hardt fra hofta i et krampeaktig forsøk på å klare seg. Litt til. Både fysisk og mentalt og sosialt.
Jeg er så ambivalent, eller: jeg opplever så ambivalente ting. Fra å føle meg bra, godtatt og kanskje elsket til å ikke vite om jeg har noen plass, her eller der, på jorda vår?
I dag er det fredag. Det er morgen. Jeg krysser fingrene for en god dag. Jeg skal lande i stolen min etter endt arbeidsinnsats og smile tilfreds eller stå på kjøkkenet og ha det enda bedre – begge deler kan passe godt nok. God helg!
