13. oktober er snart over. Det ble en fin dag! En dag med jobb, sosiale fine øyeblikk, psykiater-time og husmorsyssel på kjøkkenet etterpå. Jeg laget hvalkarbonader og hval-kjøttdeig-tomatsaus.
Det «eneste» som stresser meg i det fine: uka har for få dager! Det er så godt og fint å leve med de jeg omgås, jobber med og har hos meg på besøk en dag i helga (mamma og pappa) at jeg kunne ønske uka hadde 14 dager!
I morgen er enda en dag jeg ser fram til. Og det er torsdag, fredag og lørdag også! I morgen har jeg handletur i matbutikkene etter jobb og flere hyggelige innkjøp på lista mi. Jeg har det forresten litt strevsomt i forhold til handling, fordi det er så mye som må sjekkkes og ordnes før jeg føler meg trygg til å kjøpe, evne å ta beslutnnger.
Torsdag skal jeg på eksursjon med ene jobben første halvdel av dagen, før vanlig jobb igjen resten av dagen. Fredag er det andre jobben som venter, jeg skal bake og ha det bra og levere – håper jeg! Og jeg tror det også, tror at det er ålreit å være meg også på fredag.
Lørdag kommer hedersgjestene mine. Jeg skal lage en liten, hyggelig rett og vi skal prate og kose oss med tv, hverandre og det hele.
Jeg tror jeg er litt ekstra fornøyd med dagen i dag fordi jeg fikk dusjet før frokost så alt var liksom så rent og klart for dagen – i god tid før den begynte for andre folk. Jeg våknet nemlig altfor tidlig i dag, men tenkte: da ville jeg bruke tiden til noe nyttig. Det fikk jeg til.
Nå er det bare en drøy time til nattevakten er på plass. Da gjenstår bare å si: Natta, sees i morgen. Da må jeg lage jobb-matpakke og gjøre meg klar, sånn etter frokost en gang. Det sier jeg høyt til nattevakta hver kveld vi snakker sammen, sånn for å liksom selv føle at morgenen er planlagt korrekt. Jeg strever altså med slike små gjøremål, jeg gjør de til store greier. Handel i morgen, det å ha lista klar, er nesten som å pakke til to uker i syden.
Det gjelder å holde hodet kaldt. Si at det går bra, sånn som det gjør for folk flest. Jeg er vel ikke helt ute på viddene? Jeg må ro dette i havn. la bekymringer seile sin egen sjø. For: jeg er glad. Jeg har det bra. Og det vil vel helst gå bra.
