Jeg fryder meg over ordenes magi, bildene jeg automatisk får i hodet mitt. I reklamen til Europris stod det «Kamera med utskrift». Jeg «redigerte» til å være: kamera med utsikt! Og videre spant hodet mitt til annonser på finn, boligannonsene. Hus med utsikt selger gjerne ekstra godt. Noen ganger kan nok bildet av denne utsikten – for eksempel til sjøen – være tatt på det mest heldige stedet på tomta og ikke akkurat fra stuevinduet eller et annet sted man pleier å sitte og se ut fra. Derfor syns jeg dette var litt artig å se for meg, kameraet med utsikt.
Jeg ser grønne skoger, blått hav, en engel nær meg som passer på. Jeg tror jeg sov godt nok, også i natt. Og i dag er atter en dag. En dag med muligheter innen rekkevidde til å omfavne, forvalte. Og en del som bare blir kastet over meg, i en hektisk mandag med jobb og legetime på en og samme dag, jeg rekker såvidt hjem og snu før det er ut igjen – er hjemme rett før halv fem og ut igjen kvart på. Og der i mellom, må jeg kjøre «fast food» med måltidet mitt så alt det fysiske er ivaretatt. Nå drar jeg snart av sted, og ønsker meg hell og lykke med det. Jeg føler: det er bra. At det går bra. Uansett.
