Det er fredag morgen. Noen skal ha tacofredag. Kanskje er mitt ordspill fra en gammel Beneton-reklame kombinert med «nå-tid» (eller i-går-tid) til inspirasjon, til å gjøre tacoen akkurat sånn man liker den best eller et lite dytt til å prøve noe nytt.
På meg venter en dag med mange arbeidsoppgaver på jobben, i et vidt spekter. Jeg ser fram til å få til, hvis jeg føler jeg får til. Jeg ser fram til å gjøre så godt jeg kan og håpe det blir godt. Jeg ser etterpå fram til å ønske alle kollegaer god helg, og ringe hjem til foreldre etter endt arbeidsdag og rope: God helg! så høyt at man kjenner at man er skikkelig velkommen hos meg i morgen!
Helga byr på en tur på Ski-senteret og kokkelering videre på lørdag – det blir fint, tror jeg. Dugnad og pusling hjemme på søndag. Kanskje lager jeg noe nyttig til uka som kommer da, litt mealprep. Kanskje pakker jeg inn julepresenter. Og garantert: jeg prøver ta det litt med ro (selv om å være i ro kan være å stå og jobbepå kjøkkenet for meg, for da er jeg i rette sone). Være i nuet, uten å tenke for mye også, det er nemlig et problem for tiden: at jeg tenker og føler så mye ta tanker og ting glipper.
Om en halvtime begynner skiftet mitt, jeg får kle på meg jakke og sko og ønske: god arbeidsdag eller hjemmedag til fjern og nær, med eller uten fredagstaco.
