Det er lørdag, litt sent på dagen. Jeg nøstet opp et gammelt bilde for å si: jeg kjente julestrid ute i dag, og: jeg liker det. Jeg liker å se menneskene, være i ett med resten av folket. Kjenne meg som en av alle når jeg er på shoppingtur en lørdag fra klokka tolv og halvannen times tid utover. I dag var jeg på frukt og grønt-butikken, Nille, Glassmagasinet, Normal og bruktbutikken på Ski. Det var skikkelig fint egentlig. Det pulserende, midt i alt nesten-kaoset. Og jeg tenkte: godt det er litt tid til jul, så det fortsatt er plass til at jeg kan være meg, uten å bli livredd for at kroppen min skal få seg en trøkk.
Det var glitrende godt med freshe grønnsaker med hjem til kjøleskapet og jobbeuka som venter, det var trivelig å fikse litt pynt og baketing, det var nydelig å finne en bruktbutikk-skatt. Og egentlig, alt er helt nedpå og ganske vanlig, men likevel: usedvanlig bra for meg. Det er det som er så fint, at for meg er det viktigste å være ute, få til, og å kjenne jeg og andre kan ha det bra i det sammen.
I dag har jeg bakt og puslet her hjemme før og etterpå. Nå tar jeg det med ro, leser mine oppskrifter og ser fram til tv-kveld med Alaget. Heia dem – og litt meg. I morgen får jeg besøk, åh så godt det skal bli. Og være. Dagen etter, venter spennende og utfordrende arbeidsdag, også noe å glede seg til.
