I dag er det farsdag – gratulerer alle som er pappa, og spesielt min pappa som er en bestevenn i livet, her og nå og også før og heldigvis framover – håper jeg.
Jeg våknet, stod opp, kjente følelsen av jul, en sitrende spenning og glede i forventningene for dagen. Det kriblet i kroppen, jeg tente lys ved siden av tven. En fin lampett laget av samme kunstnere som pappa også liker. Vi er et radarpar! Rommet lyste opp, jeg lyste opp, en refleks for i ettermiddag: kommer pappa og jeg kan klemme han fra innerst i sjelen min til ytterst på skinnet mitt, hans. Kan jeg få føle en skjeggstubb?
Da jeg var barn, var pappa pent barbert, og det er han den dag i dag. Men i sommerferiene, da hadde han et snev av ferieskjegg og det var så stas og se smilet i skjegget da, kjenne det mot huden underveis i sommeren, fra helt kort til noen millimeter til fler. Og i dag tenker jeg: kanskje er det litt ferie i kveld, være sammen, ha det bra!?
Agenda: middag, gave og film. Vi skal se The Father med Antony Hopkins. Den skal handle om demens, og jeg tror den vil minne meg på hvorfor vi må leve her og nå, ta vare på alle vi er glad i, før de forsvinner i vår eller egen glemmebok.
Jeg husker du hadde meg på skuldrene i skogen før jeg var to år. Jeg husker jeg fikk sølvring av deg da jeg var 3, på marked i Yugoslavia før krigen brøt ut. Jeg husker Fox, boller og sjokolade. Jeg husker gullkorn, humor og harmoni. Jeg kjenner luften rundt håret da vi cruiset med båten vår. Lyd og lukt av motor og bensin. De fineste bilturer, med belte på men klar for: hverdagens eventyr.
Jeg kjenner igjen trygghet, stabilitet og rike opplevelser. Jeg husker sengehesten du bygget, dukkehusets andre etasje og hundehuset cockeren vår svinset inn i når jeg matet fuglene. Jeg husker du besøkte meg på sykehuset, år ut og all in. Du vandret over alt med meg og kameraet mitt, vi hørte flere konserter i spesielle egne tilstander for meg. Åh så glad vi kunne leve litt, midt i alt!
Takk pappa, for at du så meg og at vi så verden sammen, også i en nesten umulig tid og nå i det mulige, det som vi kan gripe. Nsten ikke til å begripe alt jeg også har fått til, på tross av men også på grunn av hvordan jeg er og har hatt det i lys av… Jeg tar på meg klærne. Retter på jakka, ser smilet i speilet, ønsker oss en gd dag. Takk pappa, for det som har vært og den du er. Nå og for alltid. Gratulerer med farsdagen! (ser deg snart). Hilsen Helene
