Jeg får: assosiasjoner!- når jeg leser, snakker, observerer, føler og er. Jeg kan få: plutselige setninger kanskje nærmest hele dikt til og medutifra ikke så veldig mange andre ting for eksempel:bare ett enkelt ord. Her om dagen fikk jeg nettopp noen sånne tanker mens jeg satt og leste. Min tanke ble skikkelig fri og motiverende,… Fortsett å lese et tankesprang
Kategori: sosialt
Å ønske seg (les: trenge) at noe er A4
Jeg har asperger syndom. Jeg er sårbar for uforutsette forandringer. Også de planlagte endringene kan tappe meg for større grad av energi. Jeg prøver så godt jeg kan å lage meg en forutsigelig hverdag med faste holdepunkt og menneskene jeg kan stole på. Likevel, opplever jeg å ikke komme så langt: med det helt enkle,… Fortsett å lese Å ønske seg (les: trenge) at noe er A4
eg er, eg er, jeger
Jeg leker med ord og fraser. Egentlig, famler jeg kanskje også og bare egentlig prøver å gripe fast: i noe konkret. Jeg kan synes at det er vanskelig å vite hvor jeg begynner og slutter, og hvem som er jeg inni der - stor eller liten, utenpå og inni. Når jeg prøver å definere meg,… Fortsett å lese eg er, eg er, jeger
Så glemte jeg et øyeblikk – ingenting
Da jeg stod opp mandag morgen - altså i går - fikk jeg denne setningen (fra tittelen) i hodet da jeg stod og skulle kle på meg (riktignok to timer for tidlig) og husket på alle detaljer for å være gjennomført fra sokker til øredobber på både arbeidsdagen og påfølgende besøk en halvtime etterpå. Jeg… Fortsett å lese Så glemte jeg et øyeblikk – ingenting
Skremmende fin tid
Høsten kommer med mørkere kvelder, men også med fargeglimt og naturens egen kraft. For eksempel så jeg, da jeg kjørte til fjells forrige helg, gresskar på jordene. Kanskje sitter de klare der i åkrene, til årets Halloween etterhvert, samt andre matnyttige funksjoner. Det fikk meg til å tenke på å gripe det fine i det… Fortsett å lese Skremmende fin tid
«praten gikk lett (..) som hos spurver i en hekk»
I romanen Oransjeriet av Gro Dahle er det ord og språkbilder - ja strofer- som synger! Da jeg leste det du ser i tittelen på dette innlegget mitt, traff tonen meg så jeg ble myk og øm og ydmyk. Jeg bøyde overkroppen i et bukk og hvisket: Takk. Jeg følte det som om ordene kunne… Fortsett å lese «praten gikk lett (..) som hos spurver i en hekk»
(stille) er jeg egentlig et menneske
Noen ganger føler jeg meg utenfor alt som er. Også meg selv. Jeg går meg vill i andres samtaler. Det er vanskelig å relatere, navigere. Jeg glemmer navn og jeg føler: nå har jeg ikke beina på jorda! Er det rommet som gynger? Jeg kan bruke tid på å ro meg i land. Finne min… Fortsett å lese (stille) er jeg egentlig et menneske
Gleden av å klare: praten
Jeg opplever ofte mestring i hverdagen og opplever det fint, men det som overrasker meg og derfor gir meg enda litt ekstra mestringsglede er når jeg føler at jeg mestrer også sosialt, i form av prat med andre. At samtalen flyter som på luft og at jeg har medvind i seilene - også i seilene… Fortsett å lese Gleden av å klare: praten
positiv/negativ elsk til hverdagslivet
Jeg har i helgen hatt noen vanskelige tanker og følelser, sammen med også en stor livsglede. Det fører til: kollisjon(!) innvendig. Jeg skal ikke utbrodere men kræsj-følelsen kommer kanskje fordi jeg så godt som aldri finner en mellomting. Jeg er all-in, også i det jeg ikke naturlig burde være så opptatt av sett i lys… Fortsett å lese positiv/negativ elsk til hverdagslivet
Vektløse ord?
Noen ganger, egentlig ganske ofte, kan jeg oppleve at setningene mine virker vektløse, som at jeg sender de ut i lufta uten at de lander. Jeg mottar ikke respons på det jeg sier, og undrer: er jeg ikke hørbar? Antakelig er folk enkelt og greit bare opptatt med egne tanker eller scrolling på telefonen. Men… Fortsett å lese Vektløse ord?
aspergerinformator.com 