Kroppen min er et lite fengsel. Jeg er fastlåst til den. Hodet mitt er montert på halsen og kroppen har armer, ben og mage. Jeg er alltid redd for at den eser ut og blir ukontrollerbar. Det tærer på hjernen min, denne angsten. Derfor har jeg det aldri bra. Noen med Asperger syndrom er så fokuserte på… Fortsett å lese Kroppen min – for å holde hjernen i live