Kroppen min – for å holde hjernen i live

Kroppen min er et lite fengsel. Jeg er fastlåst til den. Hodet mitt er montert på halsen og kroppen har armer, ben og mage. Jeg er alltid redd for at den eser ut og blir ukontrollerbar. Det tærer på hjernen min, denne angsten. Derfor har jeg det aldri bra.

Noen med Asperger syndrom er så fokuserte på hjernen sin, at de glemmer kroppen. Den blir bare et redskap for at hjernen skal fungere. Det kan føre til mangel på mosjon. Noen ender opp overvektige og da kroppen bare er et vedheng, pakkes faktumet inn i klær og glemmes eller gjemmes bort. Kanskje overspiser man også fordi man ikke kjenner seg mett. Man får lyst på alt man ser!

Med anoreksidiagnose, gjelder ikke dette siste meg. Men det er klart jeg mangler mosjon, også på grunn av min anoreksi-tilstand. Jeg er ikke i stand til store fysiske belastninger. Men jeg tror uansett ikke jeg har vært så opptatt av hvordan kroppen min virker og ergo ikke gitt den maks mosjon. Den vil jo uansett ikke spille på lag med meg!

Jeg kan ikke danse. Koordinasjonen og rytmen fungerer ikke. Jeg kan ikke løpe 60-meteren fort. Jeg må ha langdistanse for å komme i gang. 60-meteren har ikke tid og rom til at hjernen omstiller seg fra start til stopp. Jeg kan ikke spille håndball eller basket for jeg klarer ikke å konsentrere meg om antall skritt mens jeg løper med ballen.

Svømming er den fysiske aktiviteten jeg mestrer best. Jeg liker å være fisk. Jeg kan flyte på ryggen uten å bevege meg og alle lyder stenges ute. Jeg liker også å sykle. Da er jeg fri. Men disse aktiviteten gir hodet mitt stimuli; og det er det som teller mest. Jeg drømmer ikke om å få en muskuløs kropp som gutta snur seg etter. Jeg vil være hun som tenker ut av boksen og setter følelser i gang og i system.

frogs-1517937_640Foto: Pixabay.

Advertisements

3 thoughts on “Kroppen min – for å holde hjernen i live

  1. Et veldig godt poeng, dette. Kjenner meg igjen. 🙂

    Jeg er ikke akkurat voldsomt overvektig, men har litt det de kaller «dad body». Eller noe i den duren. Passer vel bra siden jeg er far, men jeg tenker alltid at forskjellige fedre har jo uansett forskjellige kropper, i alle mulige fasonger. Forstår at navnet er for en viss stereotypisk kroppsfasong som kanskje er litt vanlig hos fedre den dag i dag, men synes fortsatt det er et ganske teit navn. Uansett, den fasongen som tilsiktes er hva min kropp har.

    Jeg prøver tidvis å være fysisk aktiv. Jeg vet at kroppen min trenger det, og jeg trenger kroppen min. Jeg har jogget, syklet, og dratt på treningsstudio. Jeg har i flere år drevet med kickboxing, av og på. Men motivasjonen forsvinner fort, for det gir meg lite. Kickboxingen gir mest av de tingene, men det blir kjedelig når det ikke er noe nytt å lære.

    Mental og kreativ stimuli er det jeg søker, og det er sjeldent å finne i fysiske aktiviteter. Så da blir det ikke så mye mosjon. Også spiser man taco og pannekaker 2-3 ganger i uka. I perioder oppi 5 ganger i uka. Da er det, som du sier, lett å bli overvektig. :p

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s