Jeg fikk i 2008 av en anoreksispesialist høre at jeg var en ekstremt privat person. Jeg trengte å få komme meg inn i min egen hule. Jeg leste i Glassklokken av Sylvia Plath og annen depressiv litteratur. Ironisk nok, samtidig som jeg trengte min egen hule i følge han, trengte jeg fotfølge 24 timer i døgnet. Han… Fortsett å lese Individualisten – meg, meg og meg