Når jeg legger meg

Klokken er 21.45 på minuttet. Jeg blir hentet og lagt i seng. Jeg ligger og snakker med nattevaktene fra 22 til nærmere midnatt. Når jeg skal sove, klemmer jeg venstre hånd godt rundt høyre pekefinger. Den er mitt kosedyr.

Jeg sover i belter. Med beltene ville jeg ikke kunnet holde en bamse, klemme godt rundt den og kjenne at jeg hadde omsorg for noe. Men jeg har pekefingeren min og det er helt ok. Jeg er helt ok. Jeg er annerledes, men ok.

Jeg er hel der jeg ligger i beltene og ikke kan skade meg selv. Jeg er og jeg er tilsnakkenes. Jeg har ikke med meg alle inntrykkene som forstyrrer samtaler, som måltider og toalettbesøk og andre rutiner, i sengen så jeg kan snakke nå, samme hvordan humør jeg er i. Natta er bare natt. Jeg skal ligge i sengen min i mange timer, fastspent og lytte til det du har å si. Vi deler denne kveldsstunden. 

Nattevaktene er fine å snakke med. De har ikke med seg nedturene mine fra dagen. De har ikke med seg alle de mislykkede relasjonene jeg har hatt gjennom en dag med eposter, dialoger og chat. De har ikke med seg at jeg har kastet macen eller har avvist personalet. De bare er der, i stolen, og kan fortelle om dagen sin med søvn og middag.

Jeg er litt redd og klemmer litt ekstra rundt pekefingeren, særlig om du sier du IKKE har spist middag. Da blir jeg urolig. Hvorfor har du ikke fulgt rutinen? Jeg trenger at alle og enhver gjør som normalt. Men verden er ikke så normal og forutsigbar. Jeg kjenner det der jeg ligger i sengen og du sier at i dag har du ikke spist middag. Det blir et tomrom jeg må fylle.

Hvordan trygge en redd jente med Asperger syndrom, inn mot natta? Snakk rolig om det du har gjort i dagen din. La henne få et innblikk i en vanlig dag uten større kriser. La henne få oppleve at ting kan gå bra, for dagen hennes kjennes som en liten katastrofe. 

Hun vet ikke om foreldrene kommer tilbake på besøk. Gi innpass og la henne høre til i natta di. Hun har bare deg og pekefingeren, husk det. Gi tilhørighet. Evig takknemlig om du skjønner? Jeg snakker ditt språk om natta, prøver å nærme meg dagen din med søvn og middagsmat.