Jeg elsker måker

seagull-771245_640Foto: Pixabay

Odd Børretzen hatet måker. De skriker «skal ha, skal ha.» Derfor elsker jeg måker. De tør å si fra om det de trenger, ønsker og vil.

Mamma kalte meg måke i ungdomstida. Skal ha, skal ha nye bukser! Hun så ikke hvor lite jeg krevde, sammenlignet med mine behov. Jeg burde skreket høyere med dramatikk i stemmen. 

Aspergergutta er bedre enn jentene på å skrike ut. Jeg ser opp til dem. Du ser ned på meg, der du sitter og leser avisa di kjære sykepleier. Nå får du spalteplass.

Men det er ikke deg dette innlegget skal handle om. Det handler om oss med uoppdaget Asperger, før vi er der vi står og sitter i dag. Så skjøre, så misforståtte, så ekte, så hermende. Jeg kopierte adferd. 

Jeg smilte, var snill, stille, skoleflink og beskjeden. Jeg hadde ingen synlige vansker om jeg bare fikk Miss Sixty-bukser for å smelte inn i mengden. 

Jeg ville ikke skille meg ut og ville å ha lik bukse som de aller kuleste jentene, de som gikk i klynger og hadde kjærester. Kyss, klapp og klem. Skal ha! Mørkeblå, lyseblå, med og uten glidelåser. La meg skli inn!

Måker passer inn. På stranda, over båten der det fiskes, på plasser med sjø og mat. Måker flyr samen i sirkel lik jentene i klassen klynget seg sammen. Jeg vil være måke. They fit in. 

De spiser skrei og rekeskall og brødskalker. Jeg spiste ikke på skolen. Skjønner du tegningen? Jeg hadde mangelfulle sosiale relasjoner og samtaleferdigheter. Jeg snakket gjennom å kjøpe like klær som de andre: «Jeg vil være som dere. Kan vi være venner?» Kunne du høre meg si det? 

Mange med Asperger syndrom dekker ikke sine primære behov. De kan glemme å gå på do, glemme å pleie sosiale vennskap og glemme å spise når de holder på med spesialinteressene sine. 

Måker glemmer aldri fisk. Måker spiser alt de kommer over og går på matjakt hele dagen. Noen stjeler folka pølser i Strømstad om sommeren. Det er sånn måker er.  Måkene glemmer heller ikke å varsle vennene sine om hvor godene er å finne. 

Det kan jeg, som voksen med Asperger og spesielle behov for at du tilpasser deg meg, bli bedre på. Jeg kan lære av måkene og finne den gyldne middelvei. Skal ha, skal ha, skal gi! Jeg elsker måker (og deler dette blogginnlegget).

Reklamer

2 kommentarer om “Jeg elsker måker

  1. Jeg bor slik at vi har måker rundt oss nesten bestandig. De er vårt renovasjonsvesen når det gjelder det meste av matavfall. Svartbaken er konge på haugen, gråmåker og fiskemåker må vente og ta det som blir til overs. De spraglete høststore ungene tyranniserer foreldrene og skriker på mer og MER hele tida.
    En spesiell måke har vært ekstra innpåslitne i flere år. Han har bare en fot, men har lært at han MÅ ligge frampå for å overleve. så han kommer inn på verandaen, kan snappe mat fra bordet eller til og med fra grillen!
    Jeg liker ikke måkene fordi de skriker, men jeg liker dem fordi de har så mange «menneskelige» trekk, – både sympatiske og usympatiske.
    Og nå ser jeg at jeg har skrevet meg helt bort fra bloggen din. Slik jeg leser deg i dag, handler det ikke nødvendigvis om SKAL HA, men mest om å passe inn………?

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s