21 er 12 baklengs

I dag er det 21. juni. Det er tolv baklengs, eller et dusin om du vil. Slike finurligheter, beriker livet mitt. Medaljen «Asperger syndrom» (som jeg oppfyller diagnosekriteriene til) sin bakside for meg, er at det som beriker mitt liv, ikke er det andre kaller livsverdi og at jeg ender opp med å strebe etter å være innenfor normalbefolkningens skala for livskvalitet.

Det blir bare et håpløst forsøk det å delta i aktiviteter og samtaler om hverdagslivet og sommervelvære, og jeg ender med å føle meg apatisk og utenfor. Det er mitt samfunn også, det norske samfunnet med sol i dag, men jeg er ikke en del av det med mindre detaljene får alt fokus. Da kan jeg være helt med, som når jeg deler på nummerne i tjueen eller lar det stå helt og memorerer at det er bryllupsdagen til to jeg elsker. (Gratulerer med dagen.)

Det hjelper litt med reprise av detaljer jeg er trygg på, som en halvlitersflaske Pepsi Max. Det er helmax, Egon, og jeg begynner med finurlighetene mine igjen. Jeg er rik på (detaljer i) ordspråk, mens du måler verdi i helt andre, større og viktigere ting, som livet selv.

EF100mm f/2.8L Macro IS USM

Advertisements

Manerer

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv, sa Astrid Lindgren. Og det tror jeg på. Også når du som mor eller far står der med et barn som hyler og skriker fordi det er noe ubehagelig med sømmene på den nye buksa. Noen barn (og voksne) med Asperger, blir helt ute av seg fordi noe så uskyldig som en søm kan gjøre så vondt. De er sensitive.

Da trenger de ikke kjennepreken, men en mykere joggebukse og en klem – hvis de tåler kroppskontakt. Ja, nå begynner vi å nærme oss det kompliserte. Kjenner du det komme og lamme deg? Ikke alle tåler disse gode klemmene dine heller og du står der maktesløs med hendene ned langs kroppen.

Men vet du hva? Det kan bli bedre. En dag gir «Aspergeren» DEG en klem, kanskje som en takk, kanskje til og med akkopagnert av et takk. Det handler om å ha kontroll og være komfortabel i situasjonen for disse menneskene med noen ekstra utfordringer her i lovet. Når vi er det, kan vi være så høflige som bare det.

watchit1

10 ting som går meg på nervene

  1. Når jeg ikke klarer å la være å tenke at noen går når jeg skriver går meg på nervene. Bokstavlig tolkning og ingen forståelse for ironi.
  2. Når noen trommer med fingrene eller klokka tikker høyt og jeg mister konsentrasjonen, i kanskje noe så viktig som et blogginnlegg (ja, det er viktig å skrive til dere).
  3. Når noen snakker lavt til hverandre og ler uten at jeg skjønner et ord eller tar poenget, fordi de glemmer at jeg er i rommet.
  4. Når personalet glemmer måltidene mine og anoreksien slår krøll på følelsene mine, straffer meg og tramper meg ned i søla mens du skjønner ingenting.
  5. Når jeg glemmer mine egne rutiner og oppdager det akkurat så sent at jeg ikke klarer å stoppe katastrofefølelsen av å mangle kontroll (som at jeg glemte å mate fiskene klokken 10.00).
  6. Når jeg får en pakke med noe jeg ikke har bruk for å ikke klarer å kvitte meg med den fordi den er gitt med omtanke og godhet og den strammer rundt meg som for trange jeans.
  7. Når jeg ikke klarer å bevare en god relasjon og den snur og blir dårlig, akkurat som et hurtig væromslag (og forandringen setter meg ut av spill).
  8. Når jeg ender opp med å såre mine bedre halvdeler og «sorry» blir «the hardest word».
  9. Når jeg smiler når jeg egentlig vil gråte, skrike og slå spillvilt omkring.
  10. Når en av oss kommer for sent; det kan like gjerne være meg som deg. Det blir feil uansett. Feil blir ikke rett sånn helt uten Widerøe. (Underforstått når reklamen har makten over ordforrådet mitt, tankene mine og handlingen min, helt uten forvarsel eller noe beklager eller et spor av takknemlighet for at jeg bringer budskapet videre. Yoghurt 10 kr.)

    tidenblogg

    Tikk takk.

Kanskje noen har vært forelska i meg

Jeg fikk en tankevekker. Det kunne hende at jeg ikke hadde oppfattet at andre likte meg, syns jeg var søt, ville være sammen med meg. Som noe annet enn en venn, som noe annet enn en medelev. En eller annen gang oppgjennom ungdomsårene og studietiden. Kanskje noen forelska seg i meg.

Det var legen som fikk meg til å i det hele tatt se tankegangen. Jeg har ikke klart å lese andre mennesker, forstå deres syn på meg som noe annet enn at jeg ikke er likt. Jeg har sett meg helt blind på meg som noe kjærestemateriale. Jeg kan likevel ha blitt likt av andre – til tross for at jeg ikke liker meg selv. Selv om jeg aldri har hatt mange venner. Selv om jeg aldri har vært den populære jenta i skolegården. Likevel har jeg vært søt, kvinne og attraktiv.

Kanskje.

love2blogg.jpg

Romantiske romaner og hjertepute fra Ikea. Kanskje flytter noen inn?

Kjærlighet på pinne

Elsker du meg
spiser jeg deg
—-

Jeg elsket meg
som du var

Jeg sang solo
som ble duo
—-

Jeg elsket deg
som aldri før

Jeg sluttet aldri
å være din


Seksordsnovellene er et kjærlig og vennskapelig resultat av tekstutfordringen med vinterblomst.net. Kjærlighet er et tema jeg er ganske «lost» med. Men jeg har sett ekte kjærlighet, mellom foreldrene mine, en kjærlighet på rundt førti år som ikke går over.

Det er fint når mennesker lærer seg å elske og leve sammen. Selv er jeg kanskje litt for spesiell til å bli elsket? Det er greit for det holder lenge at noen er glad i meg som venn eller familiemedlem. Takk for oppmerksomheten (Neida, du kom ikke med en blomsterbukett. Jeg bare kjente at du var nær).

Forelskelse derimot, syns jeg er vanskelig. Den er så flyktig, vilkårlig og full av energi som pumper adrenalin rundt og lager angstklumper i magen. Hva hvis «Kjærlighet» ikke svarer meg, ikke engang på SMS?  Jeg er også ganske naiv og tror blindt på deg om du sier du liker meg. Jeg må håpe at det ikke misbrukes. For:

Hjertet mitt tåler ikke å knuses enda en gang, tror jeg. Elsk meg, tigger jeg – til evig tid – og spiller sanger på stereoanlegget om endeløs kjærlighet. Mange med Asperger trenger den forutsigbarheten som ingen kan gi om varighet. Derfor er jeg stor fan av løftene man gir når man inngår ekteskap. Men også de kan brytes gjennom utroskap eller med noen pennestrøk på et advokatkontor.

Jeg stryker deg over munnen i tankene, som om du var min. Så kan du snakke til meg, si e-ordet (elsker deg) og bare være min før jeg motvillig slår fast at kjærlighet på pinne kanskje er det tryggeste og søteste vi potensielle kjærester kan oppnå – sånn dønn ærlig. Med Asperger syndrom er fakta og fornuft enkelere å forholde seg til enn følelseslivet, selv om mange Aspergere også er i forhold.

lollipop-6458_640

Bilde fra Pixabay

 

Kunsten å gråte

Jeg er ikke så flink til å gråte, selv om vi med Asperger syndrom har alle følelsene som andre mennesker. Vi har litt forskjellige måter å uttrykke oss på, og noen gråter lett og andre bare smiler. Jeg må gjerne gjennom en enorm utagering av et sammenbrudd før jeg til slutt bryter ut i gråt. Det har ikke alltid vært sånn. Men det har blitt sånn. Gråte er privat for meg. Det er ikke som å skjære løk.

onions1blogg

Det er heller ikke som å fotografere løk. Men gråten er kanskje litt å gi liv til det døde. La følelsene bli levende, få form som et menneske. Derfor tok jeg fram denne dukka av Nefer kane og knipset vilt for å lage fotokunst.

onions2blogg

Å faktisk gråte er som å åpne kanalene inn til hjertet, ut gjennom øynene, og å la båtene få seile på meg, som om jeg var Mjøsa. Det er å slippe alle trøstende mennesker til, som om de kom med redningsskøyta der på Mjøs-isen. Derfor gråter jeg så sjelden at du kan telle det på knappene.

onions3blogg

(Ydmykt skriver jeg at det videre er fordi; ingen vet hva de skal si og ender opp med å si hvor fin jeg er og hvor godt det er å gråte. Jeg er ikke fin, jeg vil ikke være fin når jeg akkurat nå er et menneske som har det vanskelig. Knips og la det går deg hus forbi, rekk over kameraet og la meg leke skjære løk.)

Et liv i forandring

Det er rart det der, det at på den ene siden er noe kronisk og vil være med meg hele livet, mens noe kanskje går over (til noe annet) gjennom forandring.

På den annen side er det meste av forandring vanskelig for mange med Asperger syndrom. Jeg og flere med meg går likevel tilbake til den ene side og fortsetter på tross av den andre side, å strekke oss mot et bedre «jeg» og derpå en bedre tilværelse for oss og de som er sammen med oss.

Vi er ikke håpløse tilfeller. Det betyr ikke at jeg noen gang blir A4. Men jeg kan endre meg noe og fortsatt være meg – om du har takhøyde og is i magen.

Knopp blir snart blomst. Canon 100 mm macro L-serie.

Jeg smiler og tenker på Diplom-is, late sommerdager og saltvann opp til halsen. Sånn er det å leve med et kreativt sinn som mange med Asperger syndrom har. De av oss assosierer og tolker, lager kunst ut av ingenting og lever med mange ideer i hodet. Velkommen til meg.