Noen ganger, får jeg setningen "spend your wings and fly away" i hodet mitt. Som er noe en som har begått selvmord kanskje har gjort. Litt metaforisk. Men jeg er her enda, jeg måtte bare flakse litt. Teste vingene. Jeg husker Lene Marlin hadde en sang om ei som hadde forlatt verden. Og jeg klamret… Fortsett å lese Helt ute
Badeand
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #218. Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Taler for fest
Pedro Carmona-Alvarez er 50 år, og det ble feiret både med en nyutgivelse av hans første roman La det bare bli blåmerker igjen og et festskrift til han, skrevet av en rekke kjente penner i litteraturens verden. Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker sånn jeg snakker (Kolon forlag 2022, lesereksemplar fra… Fortsett å lese Taler for fest
Vær så god, sitt ned
Det er kjærlighetens tid. Noen jeg er glad i, har bryllupsdag i dag. Livslange kjærligheter. På pinne, for hverandre, og for alt man sammen kan hjelpe til med. Slik hjelper kjærligheten deres. Meg. En som er elsket, men ikke av noen partner selv. Det er jeg. Det er godt å være et elsket barn. Det… Fortsett å lese Vær så god, sitt ned
Skyggens sti (skrive, smile, sole, stråle)
Ingen skygge, ingen sol. Derfor er jeg glad i skyggen også. Den er en del av livet, av virkeligheten, viser meg at det er solskinnsdager også. Da jeg var barn, jeg tror jeg gikk i første klasse, klasse 1 c. Jeg hadde fått minnebok, og læreren min fikk skrive i den. Hun skrev blant annet… Fortsett å lese Skyggens sti (skrive, smile, sole, stråle)
På liv og død i ei bondeforteljing
På Dei nynorske festspela 2022, høyrde eg programposten om Arv og plikt, der forfattar Kristin Auestad Danielsen var ein av deltakarane i samtalen og fortalde om den nye romanen sin Du er bonde (Samlaget 2022, lesareksemplar frå forlaget). Han fekk eg skikkeleg lyst til å lese, og eg las frå perm til perm no i… Fortsett å lese På liv og død i ei bondeforteljing
Sant, realistisk, surrealisme, usant
Når man lever i litteraturen som jeg gjør, opplever man å stå ansikt til ansikt med både realisme og virkelighet samtidig ofte iblandet fantasi og oppdikting. Og jeg synes det er fint, at livet flyter litt sånn, så lenge man kan sette rammer rundt. Og forstå seg selv og andre i rammene - og også… Fortsett å lese Sant, realistisk, surrealisme, usant
Sitte på skulderen
Da jeg var liten, husker jeg pappas skulder. Å sitte så høyt at jeg kunne se, hva som for eksempel skjedde på en scene. Og samtidig være viktig som om jeg var på scenen selv. Som barn kan være, når menneskene som er glad i dem tror på dem. Jeg husker også at jeg, mamma… Fortsett å lese Sitte på skulderen
To be continued
Eg las i april den fyrste boka i Napoli-kvartetten av Elena Ferrante, den «kjende ukjente forfattaren» frå Italia vi ikkje veit kven er, som har verte eit verkeleg stort namn på lepper i ei rekkje land – og her hos oss på nynorsk. Eg har no lese bok to, Historia om det nye namnet (Samlaget 2015). Boka er ein roman om… Fortsett å lese To be continued
Å spise (språkspalte)
Jeg hørte foredrag med forfatter Sigbjørn Skåden lørdag 11. juni, og da lærte jeg samiske ord som handlet om det å spise. Det fenget meg, derfor vil jeg dele noen av begrepene i dag. Språk har former. Språk er spennende. Vi former, formerer. I dag tygger jeg på den delte språkkunnskapen og smiler litt. Som Ivar… Fortsett å lese Å spise (språkspalte)
aspergerinformator.com 