Schizofreni – et interessant perspektiv

Jeg har tidligere blogget om feildiagnostisering og at Asperger syndrom kan forveksles med schizofreni fordi andre ikke opplever det vi opplever. Det vi opplever, er likevel ikke psykose eller vrangforestillinger, vi er bare mer sensitive og oppfatter kanskje ting du ikke legger merke til. Personer med autisme som har vanskelig å forklare tankene sine, kan forklare dem slik andre personer forklarer hallusinasjoner.

Jeg sa en lang periode at fuglene sluttet å synge og at jeg hadde drept dem. Det ble mistolket nettopp i den gata, mens jeg bare observerte at fuglene var så ubeskrivelig unaturlig stille en varm sommerdag jeg kom ut av akuttmottaket med noen nye sting på kroppen.

Men det som interesserer meg er at denne forvekslingen har rot i virkeligheten om vi går tilbake i tid. Da var det ikke bare forveksling av diagnosene, men en oppfattelse av at autisme og schizofreni var ulike faser i den samme type psykose. Dette skjedde helt inntil 1970-årene.

Selv om de to tilstandene nå er definert klart forskjellig, har de ulike kliniske manifestasjonene ført til en diskusjon om autisme gjør at man er disponert for å utvikle schizofreni. Nå har det vist seg, gjennom å følge personer over tid, at det ikke finnes holdepunkter for et slik syn. Men man er ikke gardert fra å få schizofrenitilstand selv om man har autisme.

Symptombildet på schizofreni kjennetegnes ved tankeforstyrrelser, persepsjonsforstyrrelser (hallusinasjoner er vanlige men ikke konstante) og nedsatt emosjonell reaksjonsevne.

Når de mest negative symptomene blir dominerende (apati, isolering fra omverdenen, taushet og følelsesmessig avstumpethet) kan det være vanskelig å skjelne den fra autismen.

Autisme blir vanligvis noe bedre med alderen mens shozofrenien forverres. Det er derfor en klinikers løsning for å skjelne diagnosene å følge pasienten over tid. Schizofreni oppdages som regel i sen ungdom, mens autisme kommer til uttrykk mens man er barn. Men det finnes unntak, som denne Aspergeren som skriver disse ordene og ble diagnostisert som voksen. Jeg finner det interessant å se på diagnosen med strevende klinikere sitt perspektiv.

Reklamer

Y for yrkeshemmelighet

Bokstavdrysset av en alfabetutfordring med bloggen Vinterblomst blir til små bonusinnlegg jeg poster klokken 18 noen dager i ny og ned som godis i tillegg til dagens faste innlegg i september, oktober og november og en siste rest i desember. Det er for det meste skjønnlitterær skriving.

Jeg skriver meg bak øret; 
det er bare er å fyre løs
nyttårsraketter i julestrid 
alltid et hode foran
– journalist

press-1015988_1280.jpg

Foto: Pixabay.


Det blir
A for annerledes, B for bebreidelse, C for cellekamerat, D for dommedag, E for enkelt, F for farskap, G for godhet, H for helvetete, I for intens, J for jakt, K for kaos, L for labyrint, M for minimalisme, N for nåde, O for orgasme, P for piller, Q for quiz, R for ringvirkninger, S for sangfugl, T for tabu, U for unnskyld, V for varsel, W for whisky, X for xenofobi, Y for yrkeshemmelighet, Z for zoolog, Æ for ærlig, Ø for øde , Å for år. Og med det har vi et komplett ordforråd.

«En aspergergreie.» #desemberfortellinger 3

Jeg satt og skrev en julemail om jula til en forfatter, ja vi forfattere finner vennskap i hverandre selv om vi har Asperger syndrom og du kanskje tenker at vi ikke har venner eller er så sosiale. Vi skriver en hel masse til hverandre. Også om jula. Og vi kan skrive på julaften, for for oss, er jul så mye mer enn noen datoer. Det er tradisjon, rutine og ritualer hele reisen, ikke til julestjernen men til julehøytid.

Forfatteren fortalte, skriftlig såklart, at det er en aspergergreie dette med jul. Enten så er jul vanskelig for oss eller så elsker personen på autismespekteret julen. Det er fordi jul er tradisjon, rutine og ritualer tror jeg. Jeg elsker den nettopp for det, mens andre hater den fordi det er andre rutiner enn hverdagen byr opp til dansJeg tar en liten piruett på trygg grunn. Jula kjenner jeg ut og inn, fra første åpning av julekalenderen til jeg sovner etter julemat og gaver på julaften.

Jul er forutsigbar kalender. Jul er en luke for hver dag og jeg finner glede i hvert øyeblikk, ned i juletrefoten og opp i toppen. Jul er lilla og rød. Jul er lys og lenker. Jul er glitter og finstas og nisser og grøt. Jul er ribbe eller pinnekjøtt eller noe annet som man verdsetter å spise år etter år. Det er da tradisjonene blir så viktige å tviholde på for noen og enhver. De som ikke bryr seg til vanlig, om det er kjøttboller eller kylling.

Nå bryr de seg. Det er jul! Jeg fryder meg sammen med dere. Og det er så fint at noen er like opptatt av detaljene som meg i juletiden. Det har noe å si om stjerna lyser øverst på treet, bakken er snøhvit eller om surkålen er passe sursøt, sånne ting vanlige mennesker ikke stopper opp ved til vanlig.

Da jeg vokste opp, kan jeg trekke fram noen juleritualer fra. Da var det å legge pakker under treet lille julaften etter å ha pyntet dette berømmelige treet vi synger du grønne glitrende til. Alt er glitrende, ja du Strålende jul! er en sang. Gulvene var vasket med grønnsåpe kanskje dagen før. Det luktet fett og godt. Fettet på juleribba ble til sprø svor da sølvguttene sang julaften.

Ja, vi har vel alle sånne minner, syndromer eller ei, men det var tryggheten og bærebjelken for meg. Og jeg våget å danse, jeg som føler meg så klumsete, støvledansen til The Julekalender – en tradisjon jeg har fått i de senere år, eller vi, broren min og jeg. Jeg vil alltid være søstera di!

Jul er familie. Jul er nøtter. Både quiz og sånne til å spise. Og man trenger ikke kunne svare. Hvis man ikke vet svaret, kan man putte en kake i munn eller slurpe til seg litt julebrus. Det er så mange avledningsmanøvrer man kan ta til i jula, som: Se, der ute er nissen! Et lite utsagn i den ene tiden av året jeg ikke tenker å dø. Julen er liv laga av familiehygge, for de av oss som et velsignet med å oppleve den sånn, julen altså, familien, gavene, nøttene og nissen.

Og så skriver jeg til forfatteren som deler samme juleglede som meg, mellom grøt og ribbe. Det har blitt vanlig å gå innom innboksen og ønske hverandre en riktig god julefeiring. Et superlynraskt julekort på direkten. Kort oppsummert; enten så er jul vanskelig eller vi elsker den fordi jul er:
Tradisjon, rutine og ritualer!

bloggvinter2

Dette som gjør oss til mennesker

Da jeg ble født, sa jordmoren: Det ble ei jente! Og den jenta var meg. De skulle finne navn til meg, mamma og pappa. Menneskebarn får menneskenavn og selv om mitt navn også er navnet til Prøysens hare, passer det godt på mennesker.

Helene betyr den strålende. Men på veien til å bli dette mennesket jeg var født til å være, ble det en evig kamp. Jeg ville ikke ha menneskelige behov. Et menneske trenger mat, søvn og kjærlighet. Og å gå på do.

På skolen verken spiste jeg eller gikk på do. Men jeg var menneske likevel, med de grunnleggende behov for søvn og mat når jeg kom meg hjem i mitt trygge hus, som var eid av mine foreldre. Det var huset vårt, det. For mennesker flest, passer ikke til å være uteliggere. Vi er ikke urfolk lenger.

Vi trives i en komfortsone, vi menneskeskapninger. Det mystiske er at i komfortsonen, blir jeg ukomfortabel. Det er noe som mangler da, som om jeg håper på en fare som kan ta livet av meg. Det er denne ødeleggende delen inni meg som nekter meg å være menneske.

Men fordi jeg ermenneske, får jeg helsehjelp og forsøk på forståelse på sykehus og i samfunnet. Noen har empati for meg og stryker meg over ryggen mens blodet renner fra håndleddet mitt. Av kjøtt og blod, er jeg kommet. Dette mennesket meg.

Mennesket med et syndrom og psykiske tilleggsvansker, er må jeg tilstå på vegne av de andre med felles skjebne et menneske på lik linje med andre; annerledes enn normen men ikke mindreverdig og like fullt følelsesladet og i behov for mat, søvn og kjærlighet. Kanskje?

Jeg spør usikkert og engstelig og grøsser på ryggen med mine følelser pakka inn i brystkassa. Glidelåsen på gløtt, i jakka av bekymring. Du har kanskje lest om meg før, bloggen har passert tusen innlegg mens vi tenner tusen julelys. Det er den tida vi verdsetter hverandre med håp, lys, gaver og mat, særlig oss nordmenn i mellom.

mennesketbloggferdig

Det er naturlig å være blid – og kunsten å gråte

branch1blogg
En del mennesker
med Asperger syndrom synes det er vanskelig å lese kroppsspråk og å utøve «korrekt» kroppsspråk til rett tid og situasjon. Jeg for eksempel, synes det er veldig lett å se blid ut.

Et smil unngår å skap bekymringer fra de rundt meg. Det er rett og slett lekende lett og jeg smilte enormt mye som barn. Jeg lo og tøyset i stedet for å fortelle hvordan jeg hadde det hvis jeg følte meg utenfor.

Utenforskapet er et «skap» jeg gikk inn i hver gang jeg beveget meg forbi gangen og ut ytterdøra. Jeg smilte meg inn i samholdet, og fikk en plass som en slags maskott.

Dette skapte ikke problemer for meg til vanlig, men det kunne være litt dumt om jeg smilte, eller enda verre lo, når noen slo seg eller fikk kjeft. Da hadde det vært fint å kunne gråte av medfølelse. Det er en egenskap jeg ikke er født med.

branch2blogg

Fire ting til jul – #desemberfortellinger 2

Hei fininger! Sånn har jeg aldri begynt en blogg før. Men tenn et lys, for glede. Og dere gir meg glede, gjennom hver «like», hver deling, hver kommentar, hvert klikk, hvert forsøk på aksept eller forståelse eller Gud vet hva dere finner via bloggen min eller hva som skjuler seg bak luka i kalenderen (hvis du ikke lagde den selv til noen du er glad i da).

Det er første søndag i advent. Vi skal telle ned søndagene. Den fjerde, er det faktisk julaften i år. Før julen ringes inn, har jeg fire ting som må på plass. De kommer i kronologisk rekkefølge, følger du meg?

1. Adventsstake, lys i hvert vindu. Lys som sier: Vi er her hjemme, i år også. Kom da vel! Du er velkommen. Sett deg ned, klapp en hund, spis ei julekake. Kalender på TV, eller DVD. Noe å følge med på, ta del i og skrive hjem om. Jeg kommer kanskje.det går alltid et (inn)tog.

2. Pakker til de jeg er glad i. Kort og hilsener til andre jeg også bryr meg om, og kanskje kjøpe to middager til noen som trenger det (Kirkens bymisjon). Mennesker, ja til mennesker, som ellers må sitte krølla rundt en pappkopp å tigge for å ha nok til noe å spise på. Merkelapper og innpakningspapir, tape og pakkebånd. Sitte ved kjøkkenbordet og pakke inn, kanskje innta gulvet om bordet dekk deg ikke er stort nok.

3. Juletreet. Grevinnen og Hovmesteren. Ja, sånn det alltid har vært. Mange har sterke juletradisjoner. Med Asperger har julen alltid vært det trygge og gode holdepunktet i året nettopp fordi vi i min familie holdt oss til det vante, faste mønsteret og alltid var oss få og nære og veldig kjære – for hverandre. Det var ikke stress og mas eller handling i siste liten. Nei, pakker var i punkt to på lista mi, eller skal jeg si vår? Uansett, alltid tidlig ute.

4. Disney og sølvguttene mens pappa svir svor. Vi snakker Team Ribbe, selv om jeg som anorektiker bare observerer den. Den må være der, for den har alltid vært der. Tradisjon tro, rutineinnehaver og stolt representant for oss som ikke liker det uforutsigbare, oss som har diagnose, oss som gleder oss til alt det faste og trygge, slik det var vært år i hele min oppvekst. Jeg er voksen nå. God jul. #desemberfortellinger følger i ny og ned gjennom måneden. Følger du med? spør jeg igjen. Repetisjon, ritualer og tradisjoner er alfa omega.

christmaslitenblogg

Modell: Irina miniatures.

X for xenofobi

Bokstavdrysset av en alfabetutfordring med bloggen Vinterblomst blir til små bonusinnlegg jeg poster klokken 18 noen dager i ny og ned som godis i tillegg til dagens faste innlegg i september, oktober og november og en siste rest i desember. Det er for det meste skjønnlitterær skriving. Til opplysning fra Wikipedia: Xenofobi (av gresk ξένος (xenos), «fremmed», og φόβος (phobos), «frykt»), eller fremmedfrykt, er betegnelsen på avsky, angst eller fobi for alt som er fremmed, utenlandsk eller annerledes enn det kjente.

Så fryktelig fremmed hun er,
skummel, mørk, mystisk og kanskje kriminell 

tenkte den middelaldrende mannlige passasjeren i taxi-reklamen

før afrikaneren åpnet munnen på utpust
og snakket på kal nordnorsk

fremmedblack

Modell: Freakstyle BJD


Det blir
A for annerledes, B for bebreidelse, C for cellekamerat, D for dommedag, E for enkelt, F for farskap, G for godhet, H for helvetete, I for intens, J for jakt, K for kaos, L for labyrint, M for minimalisme, N for nåde, O for orgasme, P for piller, Q for quiz, R for ringvirkninger, S for sangfugl, T for tabu, U for unnskyld, V for varsel, W for whisky, X for xenofobi, Y for yrkeshemmelighet, Z for zoolog, Æ for ærlig, Ø for øde , Å for år. Og med det har vi et komplett ordforråd.