Å stille tiden

Det verste jeg vet, eller noe av det verste, er når rutinene mine endres. Det skaper angst. Og jeg har et angstnivå som skyter til himmels. Nå ser jeg for meg en rakett som peker rett opp og det blir et fyrverkeri på himmelen. Du nyter det, jeg gremmes over tanken på en ny dag, en ny uke, et nytt år. Da jeg konfirmerte meg, fikk jeg kort det stod «Dagen i dag er den første i resten av ditt liv». Jeg fikk panikk.

Natt til søndag ble klokken stilt en time frem. Det forandret både når jeg våknet, og gjorde at jeg ikke sovnet etter frokost. Denne klokkestillingen holder vi på med to ganger i året og jeg bruker omtrent en uke på å finne igjen ballansen.

Klokke er noe av det viktigste redskapet jeg har for å holde rutine, balanse og harmoni i dagene mine. Jeg ser på klokken mange ganger i timen, og er det ikke en klokke i nærheten, regner jeg ut tiden i hodet. Stort sett treffer jeg, for jeg er så vant til å tenke i minutter og timer.

Da jeg var russ, laget jeg russekort der det stod: Akkurat da jeg ble vant til i går, kom i morgen. Og det beskriver mye av hvordan livet mitt er. Nå er det mandag morgen, og det er ikke lenger søndag. Mandag har andre krav til meg enn søndag.

Reklamer

2 kommentarer om “Å stille tiden

  1. Takk for at du skriver denne bloggen! Min datter på snart 20 år er akkurat nå under utredning for Asberger. Vi har kjempet og slåss med PPT, BUP og skoler i mange år, men ikke fått riktig hjelp, om noen i det hele tatt. Vi kunne like gjerne stått og stanget hodet i veggen! Jeg håper vi nå kommer frem til et svar og/eller en diagnose (jeg mener ikke at hun absolutt må ha en diagnose, jeg håper bare at hun snart får hjelp).
    Ut i fra det du skriver, skjønner jeg nå at jeg skjønner faktisk ikke hva hun mener eller hvordan hun har det. Det har hun sagt til meg mange ganger. Like mange ganger har jeg fortalt henne at: jeg vet! Jeg kjenner deg! Men hun har jo rett, jeg kan ikke vite….
    Igjen tusen takk for at du deler, gleder meg til å lese mer!
    Anne-Marie

    Liker

    • Tusen takk for at du lot meg føle meg som en viktig person i en av hverdagene dine. Jeg lover å fortsette å skrive! Jeg håper datteren din får riktig hjelp. Bare ta kontakt om du har noen spørsmål jeg kanskje kan svare på.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s