1. April – Aprilsnarr / April fool day

I dag er det første april. Dagen jeg personlig hater. Jeg hater å ikke vite om jeg kan stole på det som blir sagt denne dagen. Og jeg går med en konstant angst i dagene i forveien. Er det så farlig da, om du blir utsatt for en spøk? Nei, kanskje ikke, men det vil garantert rote til rutinene i dagen min. Og rutinene er gull verdt og mitt sikkerhetsnett.

I dag har jeg lest to spøker på Facebook. Den ene var litt morsom, den andre var ikke morsom i det hele tatt. Og jeg ble sint og sa det ikke var morsomt. Jeg er det svarte får som ødelegger moroa.

Vi med Asperger, liker sannheten. Samme hvor vond den er, kan den sprette ut av munnene våre. Jeg kan si slemme ting. Og mene dem. Om jeg ikke da er ond? Jeg er i alle fall sann. Og 1. april har ingenting med sannhet å gjøre. Man putter falske nyheter inn i avisene for at folk skal tvile på hva som er riktige nyheter og hva som er oppdiktet. Dagsrevyen gjør det samme. Kan man virkelig ikke stole på noen denne dagen?

Jeg velger å stole på legene. De vet jeg ikke tåler aprilsnarr. Så får resten stå til.

Da jeg var liten, var jeg med på leken. Jeg prøvde å finne på spøker. Men jeg var ganske fantasiløs når det kom til dette. Den beste spøken var å stille vekkerklokken min så jeg kunne si til mamma at hun hadde forsovet seg og hun spratt opp. Men det er vel også det eneste i hele mitt liv med aprilsnarr hvert år.

Noe jeg har lært meg på disse få dagene med bloggen, er at folk gjerne vil kjenne seg igjen. Men jeg vil få si: Vi er ulike. Det holder ikke at man kjenner på noen av de samme følelsene som meg. Det skulle jo nesten bare mangle, jeg er jo menneske jeg også. Man har ikke Asperger selv om man føler noe likt som meg. Men man kan kanskje bedre forstå hvordan jeg tenker, om man også har kjent på noe av det samme selv?

Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje det er det de som kjenner seg igjen prøver å formidle til meg. Men jeg kunne ønske de sa det i stedet for å si at de kunne skrevet akkurat det samme, for det er jo ikke sannheten. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. Skjønner du? Jeg har behov for å bli forstått, ikke misforstått. Men jeg er forberedt på det siste, til og med når jeg skriver en opplysningsblogg. Det er alltid rom for misforståelser og nå ser jeg, en visull tenker, for meg et hus med et digert soverom og kjøkken av misforståelser. Får de plass i kjøleskapet?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s