Er det noe jeg liker dårlig, er det forandring. For en som ikke liker at noen støvsuger, er malte vegger enda verre. Rommet mitt på hytta er pusset opp. Veggene har fått ny farge. I hodet mitt, er det ikke mitt rom lenger. Jeg gruer meg til å gå inn i det. Hele hytta er fremmed og utrygg fordi rommet mitt er en del av den. Det har også blitt hvitt kjøkken! Det gule, glade kjøkkenet har blitt hvitt. Er det i det hele tatt et kjøkken nå?
Jeg bare spør. Jeg forventer ikke forståelse og svar som er slik jeg tenker: «Nei, det er ikke et kjøkken.» Jeg ville fått ja! «Ja, det er et kjøkken.» Men skal jeg spise frokosten min der? Har jeg den samme sitteplassen? Jeg husker ikke hvordan den ser ut, sitteplassen! Jeg vet jeg sitter tvers overfor mamma og pappa, men ellers husker jeg ikke mye. Så lenge er det siden jeg var ute av sykehuset på permisjon.
De rundt meg, tror jeg blir glad når de pusser opp og gjør mine ting finere. Det er klart jeg blir glad for at de tenker på meg, men jeg vet virkelig ikke hvem jeg selv er i nye rom! Jeg klarer ikke definere meg.
Jeg har noen hjelpemidler i hverdagen for å definere kroppen min. Jeg har protac kulestol med puff og kuledyne. De har tyngde og gir meg ro. De er enkle innretninger. Jeg lurer på om jeg må ta med meg dyna mi om jeg en gang skal på permisjon, siden alt (les: rommet mitt) er forandret. Kan jeg da gjemme meg i dyna og vite akkurat hvor i sengen kroppen min er? Eller vil fargene ødelegge alt? Hvit er egentlig ikke en farge engang. Finnes rommet?
Oppussing er nordmenns største hobby. Som fotograf, skribent og dukkesamler har jeg stor respekt for hobbyer. Jeg kunne bare ønske de ikke veltet meg sånn som oppussing faktisk gjør. Jeg bruker tid på å vende meg til. Da er det lett å vende det andre kinnet til og si jeg ikke kan. Noe som helst. Jeg kan ikke, klarer ikke, forstår ikke. Jeg vil ikke på besøk i mitt eget hjem. Det er sånn – som at jeg er på besøk – det kjennes hvis noen har endret der jeg bor eller bodde.
Har du et barn med Asperger syndrom, har jeg noen forslag. La la barnet være med å velge ny seng om han har vokst fra den gamle. La barnet velge nattlampe og gardiner. La barnet ha så stor innflytelse som mulig, slik at det blir hans eller hennes verk. Jeg kunne naturlig nok ikke være med på oppussingen, men et barn som bor hjemme kan. Å selv få være med på endringen, kan gjøre det enklere at noe endres. Jeg husker da jeg fikk rosa rom og sov på en madrass på gulvet imens. Jeg var omtrent fem år. Da deltok jeg og det ble fint!
aspergerinformator.com 
Synes det er en god idé å ta med noe kjent, som dyna og puta, så har du noe som er trygt og kjent tett inntil deg.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du tar deg tid til å skrive. Jeg tror også det er en god idé.
LikerLiker
Forandringer er en vanskelig ting her i huset – og vi har lært oss at til og med de minste detaljer, må være avtalt. Jeg tror at mange av oss Asperger foreldre lærer at faste rutiner og minst mulig uforutsette ting, skaper ro og balanse. Jeg skulle ønske våre barn hadde fått diagnosen tidligere, da kunne vi spart dem for mye unødig støy og traumer i hverdagen, og mye frustrasjon for oss foreldre. Takk nok en gang for fin blogg. Klem
LikerLikt av 1 person
Ungene våre har alltid vært med på å bestemme, selv om de ikke alltid har handlet inn. Nå må de gjøre det meste på egen hånd om de ønsker forandring.
Vi har alltid tatt med noe kjent og trygt når vi skal nye steder. Siden du har kuledyne kan nok den gi ekstra stor trygghet på hytta. Aller helst har ungene lyst til å ta med rommet sitt når de reiser steder. Minsten er på Høgskolen i Lillehammer og bor på studenthybel. Da var det begrenset hva hun kunne ta med, men dyne, pute, sengetøy og håndklær hjemmefra gikk fint an. Pluss en stor Ole Bruum bamse som hun kunne holde rundt om natta siden bikkja ikke kunne være med opp.
Eldstemann bor nok hjemme en stund til og kommer nok til å trenge en tilvenning til ny bolig når den tid kommer. Men det er sånn det er. Han har fått beskjed om at han kan ta med det han trenger av møbler. Men han vil gjerne at vi beholder en sovekrok på soverommet hans. Det skal vi gjøre.
Jeg har Jonny som jeg kan ta med. Hvis jeg ikke har ham må jeg ha med en bamse. Ellers går det ikke. Og trygge klær.
Hvor lenge har du vært på sykehuset nå??
LikerLikt av 1 person
Fint at dere har funnet noen trygge ting! Jeg har vært her siden 2006. Nå skal jeg forberede siste finpuss av dagens blogginnlegg. Klokka går mot tre.
LikerLikt av 1 person