Gym, dusj og skolegang

skrivemaskin

I mediene kan vi lese om ungdom som dusjer med undertøyet på. Det har også kommet en egen bok som heter Påkledd i dusjen. Noen dropper også å dusje etter gymmen, og det er i dag greit. For meg med Asperger syndrom, ville det vært en lettelse om denne trenden hadde inntruffet da jeg var skoleelev. Det hadde den ikke, og jeg grudde meg til å stå der avkledd. Ikke bare fordi jeg har Asperger syndrom, men ble bedt om å skrive litt om dette via min Facebookside. Det gjør jeg gjerne. Litt annerledes, som alle sosiale situasjoner, var det nok for meg. Jeg gjemte meg mer enn alle de andre. Det var som om jeg ikke kunne bli usynlig nok! Masken min, smilet, ble på en måte ikke stort nok i garderoben.

Jeg var jenta som gjemte meg i håndklær og slet med å skifte. Dusjen var et mareritt. Men man skulle jo være ren og gjøre som alle andre! I dag dusjer mange med undertøyet på. Det kunne jeg likt! Og så pakket meg inn i håndklær og tatt av det våte og på det tørre. Men sånn gjorde man det ikke. Og ikke syns voksne at dette er en fin trend, bare jeg som har kjent på angsten rundt å stå naken og avkledd, rent fysisk, kan like dette. Undertøy eller badetøy hadde vært helt fint. Alle skal være frie i kroppen sin og være stolte og glade i den som den er, uten å dekke til i dusjen, mener normen. Det er idealet. Men unnskyld oss, sånn er vi ikke.

Jeg husker de andre pene kroppene, og så kom jeg med min. Jeg slet hver uke for å fjerne hår under armene. Det måtte jeg for all del ikke ha! Det lærte jeg av en medelev i 6. klasse. Jeg skjønte det ikke av meg selv. Jeg så de pene kroppene, og jeg så min. Jeg ville bare få på meg tøy. Jeg ville helst gått i det samme både før og i og etter gymtimen. For å ikke snakke om i svømmehallen! Jeg drukner i tankene.

Vi måtte ha treningsklær i gymmen. Jeg hadde ikke noe i mot dem, men det gjorde at jeg måtte forholde meg til skiftingen der jeg gjemte kroppen i håndklær. Det var utrolig slitsomt og da gymtimen startet var min kvote sosialt spill brukt opp. Og da skulle man plutselig være sosial og spille på lag! Jeg fikk aldri 6 i gym. Jeg endte på en 4-er det siste året.

Jeg husker jeg prøvde å forklare angsten min til gymlæreren da jeg fikk et anfall av panikk og forlot volleyballbanen. Men jeg så jo helt vanlig ut, sa han. Han tok meg ikke på alvor og anbefalte ikke å gå til rådgiverne. Jeg var alene med min angst. Og så kom dusjen. Vannet nedover kroppen mens jeg stod med pupper og tiss inn mot veggen. Minst mulig av meg skulle synes. Vi var 18 og 19 og de andre var så vakre. De kledde av og på seg som om det var det naturligste i verden. De var ferdige med flauheten fra de var 14. De hadde vokst fra den. Jeg vokste ikke.

I dag, lenge etterpå, kan jeg kjenne gymgarderobefølelsene som om det var i går. Jeg tenker på i morgen. Hvordan kan samfunnet tilpasse seg ungdommene som trenger å bli tatt vare på i garderoben? Jeg ønsket meg alltid å få skifte alene i lærergarderoben men turte ikke be om det. Jeg hadde noen spesielle behov som ikke ble oppdaget. Selvsagt skal vi fremme at det er naturlig å ha en kropp og helt greit å dusje sammen, men likevel:

I går var som en usynlig tvangstrøye. Kan du kjenne deg igjen? Til en viss grad vil jeg anta det. Jeg tror mange ungdommer sliter med selvbilde, kropp og gym, men for oss med Asperger som i utgangspunktet synes det kan være vanskelig å forholde oss til dusjing og må kommandere oss selv til dette, for oss det ikke var naturlig for, var gymtimene som et overgrep. Det lå en forventing om å dusje oss rene! For meg som ikke hadde fysisk kontakt med andre, er dette det nærmeste man kommer seksualitet. Klart det ble stort og skummelt uten livserfaring! Det skjønner jeg i dag.

Advertisements

4 thoughts on “Gym, dusj og skolegang

  1. Dette skjønner jeg veldig godt. Jeg kjente flere som grudde for etter-gym- og før-svømming-dusjing. I tenårene er veldig mange supersensitive i forhold til egen kropp, og svært få er vel fornøyd med seg sjøl da. Og at dette var enda verre for deg, det forstår jeg. Du har fått fram sårheten og fortvilelsen i teksten din. Jeg ser deg for meg, der du står vendt inn mot veggen og håper du er usynlig. Jovisst er det bra med åpenhet og ingen skam for naken kropp, men jammen er det bra at ingen skal tvinges lenger, dersom de opplever dette som vanskelig!

    Likt av 1 person

  2. Synes godt det kunne vært båser som jentene dusjet i. Ikke lett med alt kroppspresset og samtidig er man redd for at noen skal ta bilde med en mobiltelefon. Noe må gjøres.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s