asperger syndrom · Funksjonsnivå

Jeg trodde jeg hadde vokst fra det

Jeg trodde jeg hadde vokst fra å ikke tørke meg etter toalettbesøk hvis jeg bare tisset, siden jeg har fått inn rutinen gjennom personalet. Fredag skjedde det igjen. Jeg hadde ikke krefter til å ta papiret. Mesteparten av døgnet er det noen som gir meg det. Når jeg skulle ta selv, klarte jeg ikke. Og jeg kjente meg så liten og svak!

Har du kjent den følelsen? Kanskje ikke. Kanskje er jeg alene om å være 31 år og synes det er slitsomt og vanskelig å tørke meg på toalettet. Spesielt uten å vite hvorfor! Nettopp kanskje jeg ikke ser noen hensikt, hva vet jeg? Ingenting!

«Jeg vil ikke, jeg kan ikke» sier tankene mine når de gir meg papiret nå. Jeg føler det som et overgrep mot meg selv, siden jeg egentlig ikke orker. Jeg føler at jeg blir presset til noe jeg ikke er klar for. Litt som et seksuelt forhold der man sier nei til gutten og han likevel gjennomfører. Ja, et overgrep mot meg selv. Jeg gjennomfører.

Men jeg tørker ikke ordentlig, bare toucher borti og later som. Jeg er fanget nå. Min ADL-fungering hangler.

Aktiviteter i dagliglivet (ADL) er noe av det første barnet lærer, og det å beherske slike aktiviteter gir barnet en følelse av mestring, selvstendighet og sosial anerkjennelse. ADL omfatter å spise, kle på seg, bade/dusje, personlig stell og forflytning (1). Barn er forventet å skulle utvikle selvstendighet i sine daglige aktiviteter, og muligheten til å få «gjøre selv» er noe barn krever allerede mens de er små.

Jeg leser og tenker: Men jeg er jo voksen? Burde ikke jeg klare selv? Burde ikke jeg med bare et usynlig sosialt handicap klare? Jeg er heller ikke mindre intelligent enn andre. Men hjernen min jobber kanskje på en annen måte? Den måten er i såfall ressurskrevende, for jeg har ingenting igjen til å dekke ADL optimalt. Gre håret hver dag kan jeg bare glemme. Jeg må ha det i fletter. Dusje tar jeg en gang i uka. Et nytt overgrep, uten klær. Jeg har lært meg å leve med det (les: meg). Kan du?

4 kommentarer om “Jeg trodde jeg hadde vokst fra det

  1. Du gir oss som jobber i helsevesenet et unikt bilde av hvordan det er å være bruker, og det takker jeg deg for. Du gir oss mange gode innspill som gjør at vi tenker over hvorfor det som vi synes er enkle oppgaver blir helt umulig for andre. Har du noen tanker om hvordan du ønsker at den som skal hjelpe deg skal svare på slike situasjoner? Vil du at de skal gjøre det for deg eller vil du bare at de skal la deg være i fred? Er det noe annet du kan tørke med eller bare skylle med vann for at du ikke skal føle at det blir et overgrep? Om du ikke vil svare på disse spørsmålene er det helt greit.

    Likt av 1 person

    1. Takk for at du leser. Jeg kan svare. Jeg tror jeg bare vil de skal la meg være i fred, som om jeg ikke finnes. Jeg trenger ikke hjelp, jeg trenger å få være som jeg er og få vite at det er greit.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s