For meg, er det uutholdelig å gjøre feil. Gjør jeg feil, er jeg feil. Det går ikke an å dele opp den jeg er fra det jeg gjør. Da jeg var liten, måtte de lage en regle til meg. «Vi er glad i deg selv om du gjør dumme ting, men vi liker ikke de dumme ting du gjør(..)»
Mange med Asperger syndrom er veldig pliktoppfyllende og punktlige, derfor er det ikke rom for feil for oss. Vi tillater oss ikke å feile. Men det er menneskelig å gjøre feil! Skal jeg si deg noe? Jeg er ikke menneske. Jeg tillater meg ikke å være sulten. Jeg tillater meg ikke å drømme om hus og barn, ikke engang en stasjonsvogn. Jeg velger bort mye av menneskelivet. Voff!
Men hunder liker heller ikke å gjøre feil. Da får de kjeft og stikker halen inn mellom beina. Hunder er flinkere til å vise med kroppen at de skjønner at de har gjort noe galt. Vi mennesker er falske og glatter over det. Men jeg gjør også et stort nummer ut av feilen og ber om unnskyldning mange ganger. Det kan være at vi har kommet på kant fordi jeg har sagt de feil tingene eller ikke skjønt hva du egentlig mente.
Jeg blir uvel om noen kommenterer at jeg har tatt på genseren bak fram eller at jeg mangler en hårstrikk og vil automatisk forsvinne ned under jorden. Da har jeg gjort FEIL og ER feil! Og det kan ikke endres, selv om genseren kan snus på i ettertid eller hårstrikken dukker opp og settes på. Feilen er alt begått. Og jeg har ikke engang fått det med meg først. Noen ANDRE oppdaget det. Det gjør meg fryktelig utrygg. Ja, jeg snakker om de riktig små feilene, som setter meg totalt ut av spill. Jeg trenger at ting går på skinner, men det er det bare trikk og tog som gjør. Ikke mennesker. Hvorfor måtte jeg bli et menneske? Jeg klarer ikke håndtere alle inntrykkene et menneske skal tåle!
Jeg pleier ikke å gråte, men jeg kan bli fryktelig lei meg likevel. Du kan bare ikke se det bak smilet mitt. Jeg glatter over. Jeg har lært det av dere. Men som skrevet, jeg kan lage oppstyr og gjøre bagateller til store dilemmaer også. Alt er antiklimaks og enten eller. Jeg kan bli svart/hvit i tankegangen, og du har sommerbrun hud som har slikket sol. Du er midt i mellom og der kan ikke jeg være. Vis meg plassen min, og navngi den gjerne. I dag er den på sykehus (Les: utenfor samfunnet), på den andre siden av bordet i en blå stol foran en Mac. Helenes plass med rettetast.
aspergerinformator.com 
Jeg synes «regla» fra barndommen er veldig flott og relevant, jeg. «Jeg er glad i deg, jeg liker deg, – men jeg liker ikke nødvendigvis alt du sier eller gjør», – det er jo kloke ord. Ikke vanskelige å forstå, heller, – verken for små eller store.
LikerLikt av 1 person
Ja, den er noe alle kan forstå. Jeg var totalt avhengig av at de sa disse ordene til meg. Jeg var helt ute av meg om jeg hadde gjort feil og fått kjeft. Noe jeg fikk lite av, siden jeg var så pliktoppfyllende. Men jeg var et menneske, og det var menneskelig å gjøre feil. I dag kjenner jeg meg veldig forvirret. Det er vanskelig å holde seg i nuet. Jeg vil bare løpe bort, gjemme meg bak ei pute og ligge under senga. Velkommen til bakvendtland.
LikerLiker
Ikke menneske, skriver du? Men du kan titulere deg som en som er god til å skrive. Skribent eller noe. Og du gjør en veldig bra jobb!
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha! Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg er jo menneske, men det er ikke på alle områder jeg føler meg som et. Men skrive, er en menneskeegenskap jeg har 🙂 Takk igjen for at du leser og kommenterer.
LikerLiker
Du er ikke en fejl, selv om du begår fejl. Det må jeg også sige til mig selv.
Hilsen Jesper, som også har Aspergers syndrom.
LikerLikt av 1 person
Da har vi det på samme måte. Takk for at du deler!
LikerLiker
Helene, jeg synes ikke jeg har det helt, som dig med hensyn til de små fejl.
LikerLiker
ok
LikerLiker
jeg mente egentlig at vi prøvde å tenke at man gjør feil, ikke er feil. Men jeg er ikke så flink til det.
LikerLiker
Takk for at jeg får lese det du skriver! Og nok en gang skriver du om ting som gjør at jeg føler meg mer og mer knyttet til deg. Også det du skriver om i dette innlegget kan jeg kjenne meg delvis igjen i.
For meg er det verdens undergang dersom jeg publiserer et blogginnlegg og det viser seg å være skrivefeil. Eller at jeg kommer for sent til en avtale, da ødelegger det hele avtalen og jeg må beklage gang på gang for at jeg ikke har opptrådt korrekt.
LikerLiker