Klokken er snart det samme som den var da bomben gikk av i regjeringskvartalet i 2011. Det var et smell, en buldring. Vi trodde det var tordenvær som det hadde vært litt av i dagene forut, før Tour De France ble avbrutt av meldingen: Sjekk nyhetskanalen. Vi sjekket, så og kontaktet de vi visste var i Oslo. Da alle kjente var kontrollert i behold, satte vi på en film. Da filmen var over, var tv-skjermen dekket av Jens Stoltenberg.
Det har gått fire år. Vi har ikke glemt. Det er dødens bursdag. Dagen til Anders Behring Breiviks terrorhandlinger. Dagen han drepte og rev vekk liv. Dagen jeg døde litt, hvert år etterpå, på denne dagen. Fordi, noen sa han hadde Asperger og noen mistenkte at jeg hadde det. Hvorfor gikk ting hånd i hånd? Skulle jeg få min diagnose samtidig som Norges kanskje farligste mann hadde smelt i Regjeringskvartalet og tatt de unge livene på Utøya? Er jeg kanskje egoistisk som bryr meg om meg midt i alt dette? Jeg velger likevel å forklare.
Jeg kollapset da jeg i 2012 hørte på radioen og noen sa han skulle vært død. Folk ville han skulle dø. Jeg begynte å drepe meg innenfra igjen, med setninger om at jeg ikke skulle leve. Sånn er det å ha Asperger syndrom: Jeg trekker til meg alt som blir sagt og tar det bokstavelig: «Han skulle vært død». Som i en automat, kommer billetten ut med påskriften døden. Det skulle handle om meg, for det er bare meg jeg kan kontrollere. Jeg skulle vært død. Jeg havnet i belter en sommerdag, lyttende på radioen, i 2012. Siden har jeg vært mye der.
Dette er en sorgtung dag for mange. Det er en dag noen ikke orker å gå ut av senga. Andre bare gråter. Noen tør ikke åpne Internett. Noen tør ikke åpne døra. Noen vil ikke løfte av telefonen, for egentlig var det deres kjære som skulle ringe. Noen virker ikke i dag. Andre minnes og møtes i sorgen. Noen klemmer hverandre. Noen hører på Mitt lille Land med Ole Paus eller Maria Mena. Gir det mening, på en sånn dag? Kanskje. Kanskje finner man samhold i parti og politikk, eller familie, venner og samfunn. Eller alt smeltet sammen, for ingen ting er adskilt i livet. Vi lever i gamle minner og skaper nye. Men noe og noen, blir aldri glemt.
Noen tror at vi med Asperger syndrom ikke føler noe. Derfor skriver jeg dette innlegget, enda dagen ikke handler om meg (egentlig). Jeg følte så mye at jeg måtte klype meg i armen for å vite at jeg ikke hadde vært der, og for å få bekreftet at jeg ikke het Anders men Helene. Jeg måtte spørre meg fram. Jeg er en del av samfunnet, jeg også, og jeg måtte vite hvem jeg var i jungelen. Vi i Norge husker 22. juli. Vi holder sammen, i tro håp og kjærlighet, på tvers av kulturer og religioner.
aspergerinformator.com 
Dumt at man forhaster seg med å tillegge gjerningsmenn diagnoser. Skaper bare et negativt trykk på folk som allerede blir undersøkt for psysiske plager og de som allerede har det.
Folk som Breivik har forakt og hater vårt kjære demokrati. Og det er en følelse og tilstand som mennesker flest har følt selv om få føler hat så sterkt og lar det gå så langt.
LikerLikt av 2 personer
Ja, jeg er helt enig – det gav stempel på mange innen psykiatrien som hadd nok stempel fra før. Jeg håper i dag blir en dag der de rammede møtes i sorgen og blir tatt vare på – sammen.
LikerLikt av 1 person
Ondskap er ingen psykisk eller fysisk lidelse.. det må vi snart akseptere ..Enkelte mennesker er onde av natur dessverre…
LikerLikt av 2 personer
En vond dag for veldig mange. Sorg og savn, sinne, forakt. Jeg tror at det er maktbegjær i en eller annen form som ligger under de fleste onde gjerninger.
Du fikk også vonde opplevelser i forbindelse med denne saken, og jeg forstår din reaksjon.
Ellers er jeg enig med Bodil….
LikerLikt av 1 person
Fantastisk skrevet, en nydelig skildring på hva som kan foregå i et vakkert sinn, du har klart å sette ord på det vanskeligste i sinnet og følelsene! Du skriver godt ! Stå på! Klem
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha!
LikerLiker
Jeg husker også godt den dagen det ble snakk om at terrormannen kunne ha Aspergers, den dagen var tøff rett og slett for tanken «hva vil andre tro om meg» siden jeg også har AS
LikerLiker
Ja ikke sant, det var en vond dag. Og dagen sluttet ikke. Den lever enda på Internett også. Men min aspergerpsykolog sier at han tror ikke Breivik har Asperger. Om det er noen trøst. Det er det for meg.
LikerLiker