Empati og sympati

En av mine kloke lesere, sa forleden dag at det er forskjell på sympati og empati. Jeg fant ut at jeg har mye empati, noe myten sier at vi Aspergere ikke har. Myten tar feil. Jeg føler det andre føler og plukker opp følelsene deres. Men jeg har vanskelig for å ha sympati med andre. Der slår myten inn!

Jeg klarer ikke synes synd på overvektige for eksempel om det skyldes for mye sjokolade og fine dager, men jeg kan føle skammen deres og andre vonde følelser de opplever. Jeg klarer ikke synes det er strålende at folk finner kjærligheten, men jeg kan føle gleden deres. Does it make sense?

Jeg kjenner at noen er trøtte, men jeg føler ikke MED dem. Det er deres skyld at de ikke la seg i går, men satt oppe og så på Netflix og skravlet med kona etter å lagt sine selvvalgte barn. Jeg greier det bare ikke. Men jeg kjenner trøttheten og lister meg på tå så de kan sove mens de er sammen med meg.

Det samme med folk som har vært på ferie, og syns hverdagen er tøff å vende tilbake til. Jeg kan kjenne og føle at de ikke ønsker å være her, men jeg kan ikke forsvare dem. De har selv valgt denne jobben for å tjene til livets opphold og til å kunne dra på nettopp ferier. Og ferien har vært lang! Det er jeg vitne på. Spør meg om du lurer på noe! Jeg er her sammen med deg.

Reklamer

11 kommentarer om “Empati og sympati

  1. Veldig spennende å høre hvordan du tenker! Jeg viser ikke alltid sympati med andre jeg heller, men jeg KAN jo vise det. Jeg KAN føle det.

    Og… Er det egentlig en myte? Eller er det veldig individuelt? Jeg bare spør. Jeg aner jo ikke. 🙂

    Likt av 1 person

  2. Først er det viktig å få tak i begrepet Empati Det har både med følelser å gjøre, føle den andres smerte, men også forståelse. Noen ganger kan det være vanskelig for en AS person å forstå hvordan andre har det, og da kan det være vanskelig å reagere. Hvis vi ser noen av de nærmeste har det vont, altså vi fanger det inn direkte så er det lettere å reagere, for da trenger vi ikke å sette oss inn i personens indre, eller med først å forstå at vedkomne lider. Men det siste tror jeg har mer med sympati å gjøre en empati. Empati er mer en funksjon, en nyttefunksjon , men er ikke mye til nytte hvis en ikke kan gjøre noe for å lindre den andre. Dette har jeg skrevet et eget kapittel i min siste bok «Asperger lanskap». Noen med AS sier de har mye empati, men for meg blir det å si at en har mange bein å gå på, siden Empati en automatisk nyttefunksjon, som det å ha to bein å gå på. Så mye empati, blir for meg å være overfølsom, og nærmest lammet av det, ingen nytte i det. Så slik jeg forstår det har de med AS en empatiforstyrrelse, og den kommer vel mest til utrykk i nære følelsesmessige relasjoner

    Likt av 1 person

  3. «Empatisk, men ikke sympatisk:
    Ved å forstå andres følelser men uten å «være enig» eller
    føle for den personens situasjon etc.»

    Altså en med empati registrer noe, både for det at en kan sette seg inn i den andres situasjon, og kan føle hvordan de har det. Men det å vise empati, er noe helt annet, for det blir mer sympati, eller empati i praksis.

    «Sympatisk, men ikke empatisk:
    Ved å forstå (kanskje erkjenne) at noen er opprørt og har viljen til å gjøre noe for å hjelpe personen, men uten å erfare deres følelser direkte og internt som en emosjonell
    tilstand innvendig (f. eks en person som ser en annen i
    elendighet, men føler ikke elendighet selv, men prøver å
    finne ut hva som er i veien og hjelpe.)»

    Så jeg kommer mer inn under sympatisk en empatisk. Jeg vil at de som er rundt meg skal ha det godt, og jeg kan prøve å gjøre noe for akkurat det. Men kan ikke føle de andres lidelser.

    Liker

  4. Noen forskere mener at Empati kan knyttes direkte til speilnevronene i hjernen. og som det ligger i utrykket, så speiler vi andres gleder og sørger og situasjoner. Hvis disse speilnevronene er, for å bruke et blidelig utrykk , dugget, flekket, eller i verste fall knekt, så vil det bli en empatiforstyrrelse. Men en mener også at hvis de ikke er knekt, så kan en trene dem, sies det. Disse nevronene virker automatisk, slik andre ting også gjør i vår kropp og hjerne, men ikke hos autister. Derfor kan det være så slitsomt i nære relasjoner, og kan oppfattes som kjølig, uinteressert, selvopptatt osv.

    Liker

  5. Men sympati handler jo om mye mer enn å «synes synd på» overvektige folk og mennesker som er trette fordi de la seg for sent kvelden før. For eksempel om noen har som har falt å brukket armen, eller har et alvorlig sykt barn, eller har mistet et familiemedlem. Ting som er vanskelig og som (i dine øyne) ikke er «selvpåført».

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s