Å tvinge alle til å gjøre gruppearbeid – er det riktig?

Mange med Asperger syndrom har vanskelig med gruppearbeid i skolen. Jeg hatet gruppearbeid! Jeg ville ha kontroll på produktet vi skulle lage. Jeg ble veldig stresset. Ingen gjorde jo som de (jeg) skulle! Jeg kunne ønske vi visste da at jeg hadde Asperger. Jeg var ikke mindre intelligent enn andre mennesker, men trengte noen trygge rammer å jobbe i.

I Norge var det en reform L97 som satte i gang prosjektarbeid som varte i flere uker om gangen. Vi ble satt sammen i grupper. Vi skulle jobbe med et tema som ble avsluttet av produkt og foredrag. Vi jobbet hjemme hos hverandre. Om Kenya en gang, tror jeg. For meg var det vanskelig å vite hva jeg skulle servere. Hvor mye brus? Alle vil vel ha brus! Såklart jeg serverte Coca Cola. Da ei ba om vann, skjønte jeg ingenting.

Vi skulle skrive logg underveis. De andre skrev et par linjer om dagen, men jeg hadde så mye jeg skulle sagt om hvem som gjorde ditt og datt. Jeg dokumenterte hva de andre ikke gjorde eller fulgte opp også. Jeg fylte ut hele boka. Hvorfor skjønte ikke lærerne hvordan dette tæret på meg? Gadd de virkelig ikke lese en eneste side i loggboka mi? Eller var jeg dum som forventet at de skulle lese det jeg skrev? Det var jo oppgaven som telte og gav karakter. Kanskje.

Jeg var ikke ødelagt eller feil, men jeg fungerte annerledes. Å jobbe i gruppe uten struktur med lærere tilgjengelig, passet ikke for meg. JEG kunne jobbe selvstendig, men alle medelevene mine kunne ikke det, de var ikke ansvarlige nok enda. De var 14 år og ville ha det gøy. Prosjektarbeid endte med at jeg gjorde nesten alt. Jeg tok mange sider av gruppearbeidet, og prosjektet ble så mitt som det kunne bli. Men noe måtte jeg la de andre gjøre, sånn var det med prosjektarbeid i gruppe. Var det riktig?

Advertisements

10 thoughts on “Å tvinge alle til å gjøre gruppearbeid – er det riktig?

  1. Ja kanskje vi med Asperger kan ha litt mer ærgjerrighet, og blir noe stresset å samstemme med andre i en gruppe. Jeg går ikke på skole, det er veldig lenge siden, så det dette fra meg faller vel litt utenom temaet. Men jeg liker også å ha full kontroll over det jeg lager, derfor arbeider jeg alene med de ting jeg kan være alene om.

    Likt av 1 person

  2. Personlig synes jeg at diagnoser skal være informert om, men at de som har de skal prøve å gjøre det samme som de andre. Mange sliter med gruppearbeid, men det hjelper til senere i livet med arbeid eller andre ting. Det ville vært fint om de kunne lagt til litt ekstra hensyn til deg, men jeg synes fortsatt du burde være med i gruppearbeidet for egen del 🙂

    Lik

    • Jeg kunne vært med i gruppe, men man kunne hatt gruppene litt mindre flytende. For min egen del, er ikke tvang den beste måten å lære på. Jeg fikk bare fryktelig vondt inni meg når ingen forstod loggen min.

      Likt av 1 person

  3. Så det blir feil å tvinge noen å jobbe i grupper. skal en elev med AS yte sitt beste, så må tingene ligge til rette for at vedkomne kan gjøre , eller ha mulighet for å gjøre det. . En tvinger eller ikke noen til å sitte i enerom, da tror jeg at det ville komme mange protester.

    Likt av 2 personer

    • Neida, mener ikke at man ikke skal motivere til gruppearbeid, men kanskje forsøke å lage noen rutiner som gjør det enklere å gjennomføre, ikke ha det så frittflytende som prosjektarbeid var.

      Lik

    • Grupper der man får vært sitt tema, kunne fungert bedre enn at man skal gjøre alt sammen. Sånn jeg tenker. Da vet jeg i alle fall at min bit var blitt gjort. Men jeg klarte ikke å ikke ta på meg mer. Og alt. Og alt ble en ubalanse og den måtte ned i loggboka. Rettferdighet og balanse.

      Lik

  4. Gruppearbeid var hat objekt nummer en på grunnskolen, jeg følte meg som en idiot der jeg satt og ikke klarte å delta. Jeg husker det ennå hvordan jeg satt der og egentlig ikke skjønte hva vi skulle gjøre og holdt vel mer eller mindre kjeft fordi jeg var redd for å ødelegge for de andre.
    På videregående var det mere type særemne som de kalte det og da var det bare jeg som skulle jobbe med det temaet jeg valgte. Men det var alikevel vanskelig for det ble for «flytende», hva forventet de lærerne som hadde det enkelte faget som slutt produkt? Jeg kom meg nå igjennom det, men tror i ettertid at mye av grunnen var at jeg gikk i små klasser på grunn av en annen diagnose jeg har og da var det også lettere for den enkelte lærer å følge elevene tett.

    Lik

  5. Jeg forstår deg så godt! Jeg hata gruppearbeid sjøl selv om jeg aldri har fått diagnose og har jobba i helsevesenet, men gruppearbeid var et problem for meg. Når jeg i senere tid tok videreutdanning i psykisk helsearbeid var det lagt opp til både individuelle skriveoppgaver og gruppe-prosjekter. Jeg liker å høre andres meninger og jeg synes det er greitt å samarbeide med andre, men når det kommer til skriveoppgaver så liker jeg best å gjøre alt sjøl. Gjett om jeg ble glad når ei av de andre damene sa til meg at hun også likte best å jobbe med oppgavene alene 🙂 Vi jobber jo tross alt med mennesker og da er det nesten tabu-belagt å si at du ønsker å jobbe alene med noe. Men i skolesammenheng kunne jeg ønske at vi kunne lytte til hverandre og høre på de andres synspunkter og innspill, men likevel få lov til å gjøre arbeidet for egen hånd. 😉

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s