asperger syndrom

Lukt – din eller min

Det er lenge siden jeg har fått dusje. Jeg kjenner det lukter urin av meg, for jeg har tisset på trusen noen ganger jeg har bommet når vi har vært på toalettet. Er det rart om noen misliker meg? Jeg klarer ikke be om rene klær. Jeg misliker meg.

Du lukter røyk, pastiller og Thai-mat. Du spiste rett før jobb. Jeg ser for meg restauranten. Fylt til randen og tallerkner dekket av mat med saus og krydder på. Det lukter. Jeg har aldri spist Thai-mat, men har vært på kinesisk. Jeg tenker at dette er det samme, bare enda sterkere.

Jeg binder ting jeg har opplevd til ting som skjer nå og jeg ser fisker i en kinarestaurant vi var i da jeg var liten. De svømte mellom bordene. En liten elv, på en fin restaurant der ingen kunne norsk. Jeg pleide å se på fiskene. Jeg lurer på om jeg telte dem, eller om jeg var for liten enda.

Kan du som den andre vakten tygge tyggis som lukter jordbær og lime fra Stimorol? Den lukten trygger meg og jeg ser ikke for meg en stor resturant der det klirrer i bestikk og glass. Jeg misliker de lydene sterkt. Sett deg ned med meg, trygg meg, si det går over. Men du vet ikke at jeg har det sånn, så du fortsetter som før.

Det blir for mye og jeg knyter bena mine sammen under kroppen min. Da vet jeg hvor den slutter. Og her slutter blogginnlegget. Jeg klarer ikke ta inn mer i det i dag.

5 kommentarer om “Lukt – din eller min

  1. Jeg er «sensitiv» for lukter. Men hvilke som er ekle for meg og hvilke som er gode har ikke særlig med hva samfunnet sier jeg burde like. De kunstige er de verste.

    Den siste tiden har vært vanskelig når det gjelder input. Datteren min skal studere i Frankrike og jeg har ligget helt på randen av en giga melt-down. I mellomtiden har det vært mange små. Heldigvis skjønte jeg til slutt hva som plaget meg sånn og da har trykket lettet litt. Men jeg er ikke helt god akkurat nå. Men mine melt-downs handler om å gjemme meg eller trekke meg helt inn i meg eller sove. Man må kjenne meg godt for å skjønne hva som skjer. Dette er den biten av Asperger jeg hater. Den er så utrolig ubehagelig/vond/et eller annet og det er så himla vanskelig å stoppe det.

    Så, jeg skjønner at du ikke får til å be om nye klær og hjelp. Jeg får ikke til det jeg heller.

    Likt av 1 person

Legg igjen et svar til Jeanette Avbryt svar