Det er onsdag og midt i uka. Du syns jeg ser så et eller annet ut på bildene jeg sist postet på Facebook. Du ber meg om å smile neste gang. Men hva med at jeg ikke er glad? Hvorfor skal jeg vise glede da? Det faller seg ikke naturlig. VIL verden bedras? Er der ikke bare et uttrykk?
Jeg vet ikke alltid hva jeg føler. Derfor har jeg brukt smilet mye, og jeg gjør det fortsatt. Flere med Asperger syndrom, spesielt jenter og damer, bruker smilet. Vi har lært oss det som en Mestringsstrategi.
Smil dekker for alle følelsene mine, som et fint slør som gjør at du tror jeg har det bra. Jeg har det ikke alltid bra. Jeg kan smile når du sier at noen er døde til og med. Men på bildene jeg poster på Facebook, har jeg kontrollen og kan stoppe smilet i tide. Det er ingen relasjon x som forstyrrer og vipper meg av pinnen. Det er bare iPaden og jeg. Jeg! Og JEG smiler ikke på Facebook for jeg kjenner meg ikke så sosialt akseptert.
aspergerinformator.com 
❤
LikerLiker