Så lenge vi kan lære å bli glad i oss selv, spiller det ikke så stor rolle om man har Asperger eller ikke. Man kan kjenne seg like viktig og verdifull som alle andre. Men det er vanskelig å bli glad i en person de andre ikke forstår.
Når man stadig trår feil i det sosiale hierarkiet, er det lett å hate seg selv. Man blir det sorte får i flokken, den gule fare. Vær beredt; jeg lyser gult! Lyser gult betyr «gjør deg klar». Nå skal jeg fortelle deg om noe galt jeg har gjort, som får folk til å hate meg og som gjør det lett å miste følelsen av å være god nok.
Jeg tråkket feil denne uken. Hvorfor det? Sannheten måtte frem. Jeg lever og ånder for sannheten veldig ofte. Det blir så viktig for meg. Kall det Alfa Omega. Og det minner meg om en bil, og jeg kjører videre i historien.
Så, jeg postet altså noe (les: dårlig evne til å ha det ryddig rundt seg) om en venn på det sosiale mediet Facebook. Jeg delte noe man ikke skal dele. Jeg tror vi var venner. Hun skrev hun trodde vi var venner men den gang ei, da jeg hadde postet. Siden har hun ikke svart på mitt «Hei». Betyr det hade?
En felles bekjent angrep meg i samme slengen og sa det var utrolig slemt gjort. Jeg prøvde å opplyse fordi vedkommende stiller til valg i politikken. Hun har valgt å være offentlig. Da syns jeg allmenheten fortjener å vite hva og hvem de stemmer på. Det ble min plikt, mitt oppdrag. Jeg kan bli upopulær for det er greit for meg. Men det skjønner ingen! Jeg ofrer meg selv. De andre vil heller være populære og snille og ikke si ting som kanskje faller i dårlig jord. Jeg spirer overalt.
Hun som sa det var utrolig slemt gjort, slettet meg samtidig fra Facebook. Er jeg borte nå eller sitter jeg i stolen og skriver? Jeg må presse bena sammen for å kjenne (etter) at jeg er her.
Sånn som meg, gjør ikke venner i virkeligheten. Vil ikke vår verden vite hvordan ting henger sammen? Jeg synes det er så underlig. Vi snakker om åpenhet, særlig i politikken, men lukker dører og trekker for gardiner og kler opp fasader. Sånn går menneskene gjennom livet, med bind for øynene. Jeg er lysømfintlig, men er likevel redd for å ha på meg solbriller. Jeg vil se alt slik det er!
Jeg prøver å tro på meg selv. Det handler om selvtillit. Jeg vet at det jeg postet var sant. Og da er jo jeg sann? Jeg lever og vi veksler disse ordene. Jeg har et par venner som tåler meg. Jeg er glad i både venner og fiender. Jeg har empati, jeg også.
Andre kaller meg drittsekk. Det er greit, hvis det er sånn man sier når man er uenige eller ikke oppnår høyere status enn sannheten tilsier. Jeg fikk høre jeg gjør slik man gjorde da man var 14 år og ikke visste hvordan man ellers skulle hamre løs på folk. Men jeg mente ikke å hamre! Unnskyld.
Vil du hjelpe meg å forstå hvordan jeg skal være? Eller kan jeg få fortsette å være meg, med mine utfordringer og ubehageligheter for deg? Jeg trenger en guide til din virkelighet for å passe inn, men en helt annen enn meg kan jeg ikke være. Forstår du tegningen? Det handler om den vanskelige balansen, skjør og ekte. Det er så lett å trå feil, vrikke foten og falle av strømmen.
Jeg tror på meg her jeg prøver å forklare feiltrinnet; gjøre det forståelig for deg. Det handlet rett og slett om at jeg ville vise samfunnet hvordan en person som stilte til bystyret hadde det hjemme hos seg: Vilt kaos av rot og gammel mat og skitne klær på gulvet og overalt. Og det var mus/rotter der stod det! Jeg delte bare en pizzabit sannhet; en bit av rund helhet som ligner jordkloden. Det var alt jeg gjorde.
Hjelp meg å føle meg hjemme i en kropp. Hjelp meg å være menneske på jorden. Hjelp meg så jeg ikke flyr avsted mens jeg svømmer på dypt vann. Jeg kan drukne da, når jeg prøver å være fri som deg og fuglene samtidig som jeg står dypt i det med vann opp til halsen. Det er måkene, som skriker skal ha skal ha, som kan svømme og fly nesten på omtrent samme tid. Jeg derimot, svever rundt i vann og luft som en astronaut på jorden, bundet fast til sannheten: Mennesker kan ikke fly.
P.S Jeg vil være måke i morgen.
aspergerinformator.com 
Du høres nesten akkurat ut som meg du. Men jeg har ikke asperger diagnosen. Bare en haug med andre diagnoser… Hm… Iblant begynner jeg å lure. Ikke på deg altså, men på meg. Om de som har vurdert meg har vurdert riktig. Jeg har jo hatt de utroligste diagnoser. Bordeline, adhd, manisk… kanskje alle er feil? Kanskje. tror nok desverre ptsd stemmer, men når jeg leser dine ord er det ofte som jeg skulle skrevet de selv. Og det der med å liksom oppføre seg som en fjortenåring, den har jeg også fått høre. DET synes jeg er slemmere å si til ei dame i 30-åra enn at noen har dårlig evne til å ha det ryddig rundt seg.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du skriver. Og takk for det med fjortenåringen. Det fikk meg til å smile og kjenne meg litt mer akseptert.
LikerLiker
I alle fall er vi fler om det.;)
Jeg fikk høre det senest igår at jeg reagerer som en fjortenåring. Gah. Og da blir jeg jo bare mer sint men… Det går seg som regel til. 😉
LikerLikt av 1 person
«Så lenge vi kan lære å bli glad i oss selv»….
– Ordene dine er så sensitive, kjære Helene…
«Men det er vanskelig å bli glad i en person, de andre ikke forstår…»
– Dine sterke, metaforiske inntrykk får meg til å danne de direkte bildene du skaper…
– Jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver om «feilsteget» ditt..
Hvorfor legger vi så uendelig mye tanker og følelser rundt en slik reaksjon..
– Kanskje er dette en liten ting, kanskje bare ord, for den andre personen,
som snakket- men det betyr så uendelig mye for enkelte andre..
– Slik som deg..
Og slik som meg…
Jeg kan også kjenne på denne/ slike kommentaren i dager..
Den kan gjøre meg psykisk dårlig..
Slik kan det være i dagliglivet også, men jeg skjuler det.
Den indre uroen i meg vokser, men jeg smiler på utsiden…
Så jeg forstår deg så godt, Helene…
Din indre uro vokser, men du får gitt uttrykk for følelsene.
Og andre folk feiltolker, fordi de ser frustrasjon, kanskje aggresivitet.
Mens det du vil gi uttrykk for, er din usikkerhet og følelser.
– Du trenger å bli sett, du trenger at noen forstår deg.
Du trenger at noen forstår din uttrykksmåte.
Jeg skulle så gjerne ønske at verden hadde vært mer sammensatt.
At mennesker kunne lære andre mennesker å kjenne, på innsiden;
ikke bare se de ytre trekkene.
Jeg og har gjort så mange «uting» fordi følelsene,
de psykiske- og fysiske følelsene og tankene «kokte over»,
og jeg klarte ikke håndtere dem på en rasjonell måte.
Jeg bruker «mine metoder», men det skaper, for meg selv,
mye mer kaos og usikkerhet. Og feiltrinn.
– Men dette blir min måte å reagere på…
– Du kjenner deg kanskje igjen?
Men ingen andre forstår, hvordan «en så intelligent ung dame» kan finne på noe slik…
«Det er jo hinsides»..
– JA, det er hinsides,
men istedet for å reagere med direkte affekt; kunne ikke folk satt seg ned,
spurt «hvorfor, hvordan, hva» foregår i tankene og følelsene dine nå…
– Så kan hende de forsto bedre…
Så du er et så sterkt og sensitivt menneske, kjære Helene!
Du uttrykker deg på en så forståelsesfull og sensitiv måte!
– Mamma sier også at jeg «ikke tenker som et voksent menneske,
jeg er som en unge, som sier ting uten å tenke»..
– Ja, jeg sier ting rett ut, og tenker ikke over det.
Jeg sier at bildet av «rommet» til personen som stiller som kandidat til bystyret,
også er en rotekopp, når jeg ser det direkte bildet.
– Dette er det akutte innblikket.
Det man får førsteinntrykk av.
– Så jeg liker at du delte «en pizzabit av sannheten»,
og jeg heller og litt rømmedressing og pizzakrydder på.
Håper du kan fortsette å fly i tanker og følelser, Helene,
og at du deler dine frie tanker med oss!
Tusentakk for at du er den du er!
Du er en person jeg er blitt glad i, gjennom ordene dine,
og måten du uttrykker deg på; måten du lar oss bli kjent med deg!
Klemklem
LikerLikt av 1 person
Sånn som jeg setter pris på at du skrev dette! For slik er det for meg, og du er der og tar i mot og tar vare.Takk.
LikerLiker
ENIG MED KJERSTIN. ❤ ❤
LikerLikt av 1 person
Jeg får ikke trykket liker, for jeg husker ikke hva jeg het på wordpress.
men liker liker liker. Dere er så gode begge to. 🙂 Dere lyser opp min hverdag. seriøst. 😀
LikerLikt av 1 person
Hei Helene! Jeg leser bloggen din hver dag og synes du er veldig inspirerende. Men noen ganger skjønner jeg ikke helt hva du mener siden du bruker så mange bilder jeg ikke har like assosiasjoner til som det virker som du har. Denne gangen skjønner jeg virkelig ikke hvordan du fant det relevant å utlevere politikernes privatliv. Er det en observasjon du har gjort som tilsier at dette er innafor å gjøre? Eller var det rett og slett bare ikke gjennomtenkt? Jeg spør ikke for å være ekkel! Hva gikk gjennom hodet ditt i gjerningsøyeblikket? Skjønner du nå at det var urimelig, eller angrer du kun på grunn av reaksjonene du fikk?
LikerLiker
Hei. Mitt perspektiv på verden er kanskje litt annerledes. Derfor kan man ikke alltid se verden på samme måte som meg. Og derfor trengs bloggen min, for meg og andre som opplever verden annerledes. Jeg forsøker å forklare de fleste assosiasjonene mine.
Men det er ikke alt jeg gjør som er riktig. Og du kan mene jeg gjør feil.For meg, var det sannhet som måtte ut på Facebook. Jeg angret ikke, men ble syk av det. Både av å først gå i over en halv måned og holde på hemmeligheten og så dele den. Jeg kom til skade for å skade meg selv, som en konsekvens av alt dette. Jeg skjønner ikke at det var urimelig, men jeg ser på deres reaksjoner som et hat mot meg. Og jeg kjenner meg om mulig enda mer mislykket og annerledes.
Men jeg skal prøve å fortsette å blogge om hvordan det er. For meg. Jeg er bare én med Asperger syndrom. Ikke alt jeg sier eller gjør gjelder for alle. Men mange av oss er veldig opptatt av sannhet og ærlighet og får vondt av å holde på hemmeligheter. Begeret blir fullt. Skål! Der brukte jeg en assosiasjon igjen. De kommer lett når jeg blir stresset.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du skriver denne bloggen, og takk for at du svarer på denne muligens urimelige kommentaren min. Jeg er til utredning for asbergers syndrom selv. Jeg opplever at det er vanskelig å forstå både «vanlige» folk, og andre med asbergers. Jeg dømmer deg ikke for at du gjorde noe jeg ikke ville gjort, og håper ikke det ødela dagen din at jeg prøvde å forstå hvordan det var logisk for deg.
LikerLiker
Takk for at du skrev dette svaret. Det betydde mye!
LikerLikt av 1 person
Jeg tror folk lyver når de sier at de vil ha et åpent og ærlig samfunn. For når man forteller sannheten – selv når de har bedt en si det som det er – så får man kjeft. Jeg har måttet forklare ungene mine hvordan man kan si sannheten uten å si noe slemt, men noen ganger er det helt umulig. Jeg har til og med fortalt dem at folk stort sett vil at man skal lyve. Sånn er det på skolen og. Man må gi det svaret læreren vil ha.
Personlig mener jeg at du gjorde det riktige. Det er fordi jeg mener at en som har kaos i sitt eget liv ikke kan forventes å klare å være ryddig i offentlig forvaltning.
LikerLikt av 1 person
Betyr utrolig mye at du mener jeg gjorde riktig! Det skal jeg ta med meg inn i valgkvelden. TAKK!
LikerLikt av 1 person