Mange som sliter, har det tøft i høytider. Torsdag var det tre måneder til selveste julaften. Den skal ikke komme som julaften på kjerringa. Jeg har allerede begynt å planlegge. Jeg liker forutsigbarhet og jeg liker jul. Helt fra forrige jul har jeg planlagt denne. Jeg er her sammen med meg og julepresangene og Internettet. Jeg handler inn gaver og tenker gjennom hvordan det blir besøk. Her eller der.
Siden jeg er på sykehus, er mange av tradisjonene mine borte. Jeg er likevel veldig opptatt av at de skal gjennomføres hjemme hos de jeg er glad i, også når jeg ikke kan være der selv. De skal ha den samme maten og den samme pynten og den samme dressen. Pappa er så fin i dress med klokka på armen. Den klokka som bare er til penbruk. Den var farfar sin, opptjent for å ha jobbet 20 år på tapetfabrikk. Jeg er opptatt av klokka hans. Hva sier tiden nå? Pappa må trekke den opp.
De prøver her også, med tradisjonene. De andre pasientene får ribbe og pinnekjøtt, fritt valg, for å dekke ulike tradisjoner. Alle skal få sitt, uavhengig av hvor i landet eller verden man kommer fra, og hvilken religion man tror på. Det er fint. Jeg bryr meg ikke om at jeg ikke skal ha verken svineribbe eller sau. Det er like viktig uansett, for både de andre og oss som er halvt til stede. Det er også julepresang til alle, uavhengig av hvor stor eller liten besøksgarde vi har. Alle får og alle hører til. Alle har sin plass, og innlegget får mer plass under bildet. Les videre, om du vil. Scroll on.
Modeller: Irrealdolldukker.
Adventstiden er fin. Jeg har alltid Flax-kalender og teller ned dagene. Da jeg var liten, var jeg så lei meg når jeg la meg etter julaften, fordi jeg ikke visste hva som kom etter julen. Det var jo julen vi hadde telt ned til, og så begynner et helt nytt år med usikkerhet og venting. Sånn er jeg enda. Jeg tror det handler om at jeg trenger forutsigbarhet for å føle trygghet. Alt som det ikke er trygghet i, er det angst i. Angst er en vanlig tilleggsvanske for mennesker med Asperger syndrom.
P.S. I morgen svarer jeg på spørrerunden. Skriv spørsmål her om du har noe du lurer på.
aspergerinformator.com 
Jeg er ikke noe glad i jula og vil helst ha så lite styr som mulig. Mens ungene var små prøvde jeg veldig, men jeg ble til slutt gal av det. Sånn aspergergal. Etter det har jeg bare måttet minimere alt så mye som mulig og overlate det aller meste til resten av familien. Bortsett fra julemiddagen.
Minsten synes vi har vært utrolig kjedelige, men jeg klarte til slutt ikke annet. Noen ganger er det ikke greit med en asperger mamma.
LikerLikt av 1 person
Jeg feirer verken advent eller jul. Men jeg kjøper julegaver siden alle andre feirer jul. Så blir det viktig for meg å gi julegaver, ikke så opptatt av å få. Bruker ikke åpne de på julaften engang. Så vi har alle forskjellige «tradisjoner » 🙂
LikerLikt av 1 person
Ja, det har vi. Jeg er veldig opptatt av jul, den er så forutsigbar med sine datoer.
LikerLikt av 1 person