Tid for svar

Jeg er opptatt av klokker. Det har jeg vært siden jeg fikk min første Flick Flack av farmor. Farmor bor i korridorene, i veggene, i gulvet, i taket. Farmor vil alltid være der. «Tiden går og vi går med,» sa farmor.

Jeg har klokke på veggen. Noen ganger står den stille, som om tiden stopper opp. Jeg sliter med å få kontakt med meg selv da. Flere med Asperger syndrom sliter med å finne kontakt med seg selv og å føle kroppen sin. «Hei, Farmor,» sier jeg og ser på veggen. Jeg tror ikke hun spurte så mye. Ikke engang om skolen. Hun var et frifang. Jeg klatret opp på det og besvarte friheten med kjærlighet.

Andre enn farmor (som ikke lever lenger), stresser meg med alle spørsmålene.  Hvorfor skal de innenfor min intimsone? Kanskje vet de ikke engang at de tråkker innenfor strekene. Mennesker er sånn, de er ikke alltid føre var. Intimsonen min er dessuten stor. Radaren har stor rekkevidde. Jeg hører det de sier ute på gangen. Jeg hører det de sier innenfor vaktrommet, noen ganger. Andre ganger gjetter jeg. Nå antar jeg jeg skal si God søndag. Jeg har lært noen fraser, jeg også.

I bloggen kan jeg svare. Den er styrt av tiden. Det er trygt, fast og godt. Da er vi sammen. Liker du det? Liker du å sitte sammen med meg, når klokka passerer tre på ettermiddagen? Jeg skal gi deg noen svar fra sannheten, et lite bilde i det store:
1. Tiden leger ingenting, men bringer oss videre til neste dag.
2. Først kommer natta, skjønner du bildet av en dag med 24 timer? Jeg sover ikke bestandig så godt, så jeg får medisin for å sove. Jeg har stor tankevirksomhet. Jeg drømmer mye om nettene. Jeg snakker i søvne.
3. Dag blir natt og natt blir dag. Jeg tar med meg drømmene inn i natta før jeg får ristet dem av meg. God morgen, kunne jeg si. Jeg har kopiert det jeg har blitt lært.
4. Klokka driver meg med. Jeg river meg selv ut av bildet. Her er vi. sunday6God ettermiddag! Mens tiden går inviterer jeg samtidig til spørrerunde. Post spørsmål i kommentarfeltet på dette innlegget, så svarer jeg neste søndag. Du har en hel uke på deg. Det er det vi kaller god tid. Det er slike fraser, jeg har vanskelig for å bruke. Vi aner jo ikke hvordan den lange tiden blir brukt; godt eller vondt.

Reklamer

13 kommentarer om “Tid for svar

  1. Jeg liker så godt å lese hva du skriver, du skriver både godt og, for meg, gjenkjennende. Så jeg ønsker å takke deg for å være til, og for at jeg får lov til å lese hva du skriver.

    Jeg tror ikke jeg har vansker med å føle kroppen min, men jeg liker lukkede rom. Jeg og min mor hadde lenge en stille krig gående, for hun åpnet dørene, og jeg lukket dem. Jeg har mange gode minner med min egen bestemor, særlig det at hun ikke stadig vekk prøvde å dra meg opp på fanget sitt, men godtok at jeg ikke likte å sitte på fanget til noen. Hun lærte meg å hekle og knytte makrame, jeg laget mange heklede klær til barbiedukka mi.

    Tida unnslipper meg, ofte, jeg oppdager ikke at tida har gått så fort hvis jeg er opptatt med ett eller annet spennende.

    Liker

  2. -Har du alltid hatt like stor innsikt i eget sykdomsbilde, eller kom det da du fikk diagnosen?
    -Er personalet nøye med rutiner rundt deg, siden det er det du trenger?
    -Føler du du har utviklet deg med årene, eller har du alltid vært den samme? (Jeg tenker tankesett/atferd/behov osv)
    -Hvordan har foreldrene dine tatt hensyn til behovene dine opp gjennom årene?

    Kommer sikkert med flere spørsmål iløpet av uka, jeg synes du er en interessant person!

    Likt av 1 person

    • Jeg kom på to ting til!
      -Jeg har hørt (_hørt_, ikke lest med egne øyne) at asperger syndrom kanskje skal fjernes som diagnose. Hva tenker du om det?
      -Hvordan føler du hjelpen du får nå er, kontra da dd hadde diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

      Likt av 1 person

      • Jeg svarer, jeg, selv om det ikke er jeg som har blitt spurt….litt frekt kanskje, men jeg våger meg utpå, siden jeg selv også har asperger diagnose. Det utgjør ingen forskjell, egentlig, for man mister ikke diagnosen man allerede har fått, og asperger diagnosen kommer inn under de nye diagnosekriteriene, bare at kriteriene kanskje skjerpes littegrann. Den nye diagnosen vil sannsynligvis hete ASD, og inneholde diagnosene høytfungerende autisme, atypisk autisme, og asperger syndrom, dvs. at de 3 diagnosene blir slått isammen til en diagnose.

        Likt av 1 person

  3. – Var det noe noen kunne gjort, mens du ennå bodde hjemme, før du ble så syk at du måtte ha konstant «påpass» – for at du ikke er der du er i dag?
    – Hva er den største feilen helsevesen gjør med jenter med Asperger/selvskading?
    – Har du en drøm eller et håp for fremtiden?
    Stor klem 🌸

    Likt av 1 person

  4. * Bruker personalet bloggen din for å bli bedre kjent med deg? Snakker dere om det du skriver der?
    * Hvor lite eller mye kommuniserer du muntlig? Jeg er helt fasinert over hvor nyansert og ofte dobbel-bunnet og morsomt du uttrykker deg i skrift, samtidig som du beskriver at du og personene rundt deg ofte ikke får til å kommunisere godt sammen når dere møtes.
    * Har du lest romanene til Beate Grimsrud? Jeg syns din måte å fortelle på ofte minner om hennes. Jeg liker særlig «Å smyge forbi en øks» og «En dåre fri», og jeg tenker ofte på dem når jeg leser innleggene dine.

    Jeg vil også si takk for at du er til, og for at du skriver! 🙂

    Liker

  5. Du skriver: «Tiden leger ingen ting, men bringer oss videre til neste dag.» Men gjør også at vi (forhåpentligvis) får nye opplevelser og erfaringer en eller annen gang i fremtiden enn de man vi har nå. Man legger ikke helt ting bak seg. Omtrent aldri.Særlig ikke som voksen, men flere nye positive opplevelser kan være med på å «viske ut» fastlåste forestillinger om at livet er vanskelig eller visse sider av det. Visse ting ved livet blir kanskje aldri så mye lettere, men jeg tenker at veldig mye handler om hva slags sinnelag man møter livet det med, og utfordringene. Tro kommer av blikk inn i fremtiden, og om man klarer å endre noe ved situasjonen sin her og nå, kan man skape seg til å se det positive videre.Dette KAN jo endres over tid om man får positive opplevelser, men det varierer jo også noe på dagsform og hvor mye motstand føler man møter. Jeg forstår veldig godt at «din asperger» gjør at du føler på mye motstand. Likevel vil jeg formulere det sånn: Du har tiden til hjelp, Helene. Uansett. På visse sider av visse ting, ikke. Men på de fleste andre måter; ja.

    Jeg føler selv på mye av det samme som deg, og har det heller ikke lett. Å backe deg opp på ting jeg synes selv strever med kjenner ikke alltid «riktig ut» for meg alltid, fordi jeg strever selv og står fast i det samme. Likevel prøver jeg å ha en slags tro på ting. Jeg har møtt et par aspergere for å spørre om de var interessert i å bli med i en liten gruppe som kan gjøre enkle oppussingsjobber sammen, men ingen var interessert i å bli med. Men jeg skal likevel prøve å bruke tiden til hjelp for å finne noen med mer like interesser som meg for å komme meg videre. Jeg ønsker meg jo å kunne tjene egne penger en eller annen gang i fremtiden.
    Håper du etterhvert vil endre synet ditt på tiden. Jeg forstår likevel at ting oppleves sånn.

    Likt av 1 person

  6. Tilbaketråkk: Vennskap | aspergerinformator

  7. Tilbaketråkk: Tradisjoner | aspergerinformator

  8. Hei, må begynne med at jeg liker bloggen din skikkelig godt, den er det eneste faste jeg leser om dagene..
    Spørsmålet mitt er: hvordan var du som barn? (7-8års alderen)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s