Å be om hjelp til hva da?

Det var ikke så lett for meg å be om hjelp, for jeg visste ikke hva det feilte meg eller hva jeg ønsket hjelp til. Jeg, jeg var bare annerledes enn jeg skulle være. Det var andre som ba om hjelp for meg. Jeg mistet gleden og hadde vanskelig med å gå på campus. Jeg hadde vanskelig med å gå på kjøkkenet jeg delte med seks andre. Jeg var angstfylt og depressiv og selvskadende. Men hva var jeg, egentlig?

En ung dame med Asperger syndrom som hadde kommet skjevt ut, etter vandring gjennom et skolesystem som ikke fanget meg opp. Lærerne hadde åpenbart ikke lest loggbøkene mine for prosjektarbeid. Der kom mitt enorme behov for kontroll fram og min manglende evne til å spille på lag. Jeg var alene der, sammen med andre mennesker. Vi var som regel fem i hver gruppe. Vi skriver reform L97.

Hvordan sier man hjelp jeg har vondt, når man bærer andres hodepine og ikke har Paracet? Jeg ble smittet av andre elever. Hadde de vondt i hodet og sa fra til læreren, fikk jeg automatisk vondt i hodet. Jeg kunne ikke si noe. Kan du forestille deg hvordan det er? Og hvordan sier man egentlig at man gjerne vil brekke armen, så de ser at jeg har vondt i noe? Hvordan sier man at man skulle ønske det var seg og ikke Louise som ble påkjørt av en forelder på skoleveien vår? Tvers over foten?

Klasserommet på ungdomsskolen er som en scene i en film for meg nå som jeg er voksen. Hva utspilte seg der? Mobbing? Utestenging? Manglende inkludering? Jeg er usikker. Jeg vet lite om meg selv fra denne tidsepoken, annet enn at jeg brukte pengene på merkeklær. Men da jeg var 11-12 år visste jeg at jeg ikke skulle klare et slik vanlig A4-liv foreldrene mine mestret. Jeg kjente jeg fikk bryster og vokste opp. Jeg var livredd for å feile, glid ut og mislykkes. Hvordan skulle jeg bli (som) voksen?

18 års dagen kom. Vi feiret, jeg og en kamerat – som jeg forøvrig trodde jeg skulle gifte meg med, men som ikke hadde sånne følelser for meg i det hele tatt og jeg vet ikke hvordan slike følelser er – med barnebursdag. Det passet meg og var min idé! Jeg smakte min første øl og fant ut at jeg ikke likte øl. Jeg var voksen nå, men feil.

Jeg begynte etterhvert å skade meg. Å si fra, falt meg ikke inn. Jeg lot det skure og gå. Jeg skulle bare bli litt annerledes, så ble jeg bra. Jeg klarte å være 19 år, trodde vi. Jeg var russ og gled inn i den rød dressen og skolekorridorene. Jeg fikk i meg mer alkohol enn den lille fuglekroppen ville ha. Jeg levde en russetid. Jeg fløy rundt i rød dress og gikk i ett med mengden, som om jeg var en av dem.

Jeg reiste til studietiden og var alene på campus med 2250 studenter. Hvordan jeg kunne være alene der? Ikke spør meg, jeg er fra en annen planet. Jeg forvillet meg i mylderet av medstudenter jeg forsøkte å kopiere.

Jeg hørte Lillebjørn Nilsen, sang inni meg og prøvde å være tilstede. Jeg hadde et norsk etternavn mens jeg lette etter en trolig fremmed identitet. Jeg fant den ikke i studentmylderet og venneringer. Jeg var barn av regnbuen, som i sangen, men 100 prosent norsk. Går det an? Ja! Jeg kommer i alle farger og lyser gult nå: Vær beredt! Jeg stopper nemlig opp på rødt, som bilen, eller reagerer med sinne som oksene på tyrefekting. Jeg kan være uforutsigbar for deg og logisk for meg. Noen barn er blå, synger Lillebjørn. Jeg fryser, pakker meg inn i et teppe, får opp varmen og lyser gult…

line

Tenk deg at du er i et fremmed land der du ikke vet hvordan du skal kommunisere. Jeg er i dette fremmede landet, selv om jeg skriver blogg. Det er vanskelig for meg å leve og kommunisere med jevnaldrende. Kan du skjønne meg?

Reklamer

5 kommentarer om “Å be om hjelp til hva da?

  1. Jeg tenker at du øker forståelsen og kunnskapen om Asperger med hver eneste blogg! Ser for meg den store leserskaren som hver dag leser bloggen din. Noen føler at du treffer dem og uttrykker det de ikke klarer å få fram sjøl, noen føler lettelse og glede over ikke lenger å føle at de er alene, – og noen opplever at den «tåkebobla» Asperger er, blir ørlite klarere for hver dag. Good job!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s