Autismens horisont – så langt jeg kan se (Bokanmeldelse).

Jeg sitter med den vakreste boka jeg har holdt i. Den heter Autismens horisont og er av Sara Danielsen Nygaard. Boka er opprinnelig en eksamensoppgave i grafisk design og inneholder vakre og talende fotografier.

auismens horisont

Dette er en bildebok med korte tekster om Autisme. Forfatteren står for layout, tekst og fotografier. Boka er utgitt på SPISS forlag, egner seg som gavebok og kjennes som en gavepakke for meg! Den setter ord på tilstander jeg kan kjenne igjen. Det kommer jeg tilbake til. Ikke stopp å les enda. På baksiden står det:

«Et fokus på noe vi ikke forstår. Øyet er ikke sjelens speil, men farge, form og en vakker refleks. En vannkran kan være kilde til fengslende skjønnhet. Farge kan gjøre vondt. Mennesker er ikke interessante, de er en forvirrede gåte. Oppdag et nytt perspektiv som mange aldri ser: autismens horisont.» 

Mor til Adrian med autisme sier: «Autisme er ikke viktig for meg å definere. Jeg kan ikke svare på hva det er». Hun er der bare i stedet, sammen med og for Adrian.

Boka slår bena under myter som «Kjøleskapsmoren». Mødre til barn med autisme elsker barna sine minst like mye som andre mødre. Barna lar seg elske, de verdsetter bare ikke alltid kroppskontakt i samme grad som andre fordi de er (over)sensitive. Barn med autisme kan smile og le.

«Det kan hende at inntrykk blir oppfattet mer direkte, at de blir oppfattet annerledes, at de mangler et filter for sanser som vi har.»
Hanne Bergfløt, spesialpedagog ved Haug skole.

Slike sitater er boka fylt med, sammen med de nydelige illustrasjoner. «Hvordan skape forbindelse?» spør boka. Jeg svarer:

Skriv. Skriv det dere føler, observerer og opplever. La sånne som meg lese det. La oss komme til ordet. Har vi ikke muntlig språk, la oss skrive.

«De har en tendens til å se og huske detaljer som resten av oss ikke oppdager (…)
Nancy Minchew, professor i psykiatri og nevrologi.

Jeg kjente igjen, som skrevet høyere opp, noe meg i boka. Jeg ser detaljer som gjør det vanskelig å oppleve helheten. Jeg liker lys og skygger. Jeg kan la meg fascinere av sterke farger og har et gult skjerf. Jeg liker øynene mine, blå! Knallblå. De ser skolisser. Legen min har blå, semskede sko han kommer inn i rommet med. Lissene likeså, men brune.

Andre sanser opplever jeg for intenst uten å like det. Jeg ønsker ikke stimuliene lukt og lyd gir. Jeg har ikke mange venner. Jeg er for lite fleksibel. Jeg er fornøyd med dem som er betalt for å være sammen med meg, i alle fall noen av dem. Jeg trenger ikke mer. Jeg krever ikke mer. Jeg forventer ikke mer. Vennene mine har fått nok. Noen tror vi er ensomme. Men vi har noen som bryr oss, vi også. Vi mangler bare den «vanlige» vennekretsen.

Bilder snakker. Det er nyttig og fint å vite om man jobber eller står nær noen som har en autismespektertilstand. Bilder er min måte å uttrykke meg på, sammen med tekst. Jeg kan snakke, men jeg har større styrke i skriving og foto. Boka kretser videre om til: barn med autisme har sterkere behov for rutine og struktur. Jeg er voksen, og trenger det mer enn noen gang. Noen trodde jeg skulle vokse fra det. Asperger syndrom og andre autismespektertilstander har man hele livet. Jeg vokste ikke fra noe som helst, krympet og ble Knapp nok. 

I min verden, trenger jeg at dagene er A: like, eller B: som de alltid har vært. Eksempelvis tåler jeg at julen skiller seg fra hverdagene – bare den er som jul alltid har vært. Jeg er her, under edelgrana, sammen med Adrian og andre med autisme.

Jeg er heldig som har språk så jeg kan si «au» når det stikker eller gjør vondt og forklare deg hva som plager meg. Noen ganger gråter jeg elver som blir til sjøer, men det er sjelden. Jeg liker stemmen min når den gråter. Da er den ydmyk nok. Så langt jeg kan se, gråter jeg ikke i dag. Jeg ser en liten kropp skrike etter omsorg. Ja, de betalte vennene mine passer på meg, så langt jeg kan se (fremover).

Takk Sara, for opplevelsen boka gav meg. Den skal inn i bokhylla og jeg tror jeg vil kjøpe noen eksemplarer som julepresang. Pakk meg inn (i tepper, som vanlig).

P.S. God leseropplevelse. Vi er verdt det.

Reklamer

2 kommentarer om “Autismens horisont – så langt jeg kan se (Bokanmeldelse).

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s