Sokrates og jeg (trippelfiltertesten)

Dette er et planlagt innlegg. Det poster seg selv mens jeg sitter i Litteraturhuset på min egen boklansering. Om du er av de som ikke har anledning til å komme og gjerne vil ha boka, kan du bestille den her.

Jeg går til antikkens tid. Ja, jeg kan snu klokka tilbake. Jeg elsker jo klokker og kalendere. Mange med Asperger syndrom har god nytte av klokke og kalendre for å ha forutsigbarhet og oversikt. Det trygger oss. Denne gangen skal jeg bruke dem til å forstå noe dagsaktuelt basert på noe som utspant seg lenge før min tid. Tenk: Fortid. Les: Antikken. Husk: Historie. Se: Fremover.

En dag traff en bekjent filosofen Sokrates og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?» «Vent litt,» svarte Sokrates. «Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test.» «Trippel filter?» «Det stemmer,» fortsatte Sokrates. «Før du forteller meg noe om min … venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? » «Nei,» sa mannen, «faktisk har jeg bare hørt om det.» «Greit,» sa Sokrates. «Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt? «Nei, tvert imot …» Sokrates fortsatte «Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? » «Nei egentlig ikke …?» «Vel,» konkluderte Sokrates, «hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?»

Med denne historien fra antikken, kan vi tenke på Se og Hør. Der deles sladder. Men også rundt lunsjbordet på jobben. Vil vi egentlig det? Jeg fikk meg en vekker. For, noen ganger sier jeg ting som egentlig verken er positivt/godt, viktig/nyttig å fortelle og kanskje ei heller sant sett fra et objektivt perspektiv – enda så viktig jeg selv kan føle det er.

Da gjelder det å stoppe opp. Jeg visualiserer og ser trafikklyset skifte fra lyser gult til rødt. Jeg stopper automatisk for det hjelper å visualisere. Det er kanskje også derfor jeg er glad i bilder. De forteller noe jeg kan si, uten ord. Jeg er autistisk. Jeg dunker ikke hodet i veggen (som regel) eller vugger kroppen fram og tilbake. Asperger syndrom synes ofte ikke utenpå.