Til Gustav og alle han har snakket for

Jeg har lest en bok. «Hjelp? Veien mot Asperger syndrom» av Gustav Koi. Til vanlig snakker han for mange mennesker med humor via magen. Han er buktaler og du finner han på www.buktaleren.no

Forlag: Spiss
År: 2010
Sider: 198

Ved siden av buktaler-jobben er han pappa, mann til kona si og uføretrygdet. Han er plaget med nedstemthet. Jeg tror det handler om å ikke finne plassen sin. Det kan hende jeg tar feil, du trenger ikke å stole på meg. Det er nok sitteplasser her. Dette er min oppfattelse av boka.

Når en buktaler skriver, er ikke alltid det skriftlige det beste forfattermaterialet side de jo spiller på det muntlige. Det gjelder denne boka. Gustav har andre ferdigheter(!), som humor, buktaling og film- og historie- skaping. Det er et muntlig språk i boka og forholdsvis lett å lese når man kommer inn i tonen. Spill opp!

Jeg har valgt å lese boken og anmelde den, fordi den forteller en viktig historie. Den forteller at det går an å leve et helt liv, kjempe sin egen kamp, og til slutt bli hørt. Han får et uventet svar, men så underlig kan Asperger være. Jeg synes det er flott!

Vi får møte Gustav i ulike aldre, og hvordan han har kjempet i et system og samfunn som ikke forstår han. Han forstår heller ikke seg selv, og leter etter årsaker – mens han er ganske fast bestemt på at det er depresjonen i 1978 som plager han. Han ønsker forandring og tror at dystemi/depresjon vil gå over med ECT (elektrosjokk). Han kjemper for å få en behandling han ikke får. Men han får i 50-årene noe annet: Diagnosen Asperger syndrom.

Noen brikker faller på plass og han tar kontakt med Autisme-foreningen. Han får så også oppdrag via dem som buktaler. Han møter ungdom som har diagnosen, noe han selv ikke fikk som ung.

Gustav fremstår ikke som bitter. Han fremstår som munter og interessert i hvordan leve videre. Han har aldri tenkt på å avslutte livet. Det gleder meg å lese, at det også går an for en med Asperger syndrom – å være i et godt familieforhold og ha gode relasjoner sammen med interessene som gjør livet meningsfullt.

Heia Gustav! Han har også skrevet en oppfølger. Følg med, så kanskje jeg leser den.