Vi varmer opp til julestemning. Vi med Asperger syndrom husker ofte tradisjoner bedre enn folk flest. Jeg liker ikke forandringer. Jeg setter meg ned, på fanget til mamma i tankene. Tenk om jeg var hjemme nå, på bittelille julaften. Jeg ser peisen fyres opp og hunden legge seg i fanget mitt. Jeg er en visuell tenker, visuelle tenkere «ser» i bilder og filmer. Jeg har og et visuelt fotografisk minne, en egen måte å huske på. I rommet stod mang en nisse. Jeg vet hvilken type hvor.
Jeg maler også bilder med ORD. Vi er ofte fotografer, forfattere eller kunstnere, vi visuelle tenkere. Mange med Asperger syndrom er nettopp visuelle tenkere. Noen er også fakta-tenkere og husker opplysninger og facts godt. De er ikke like kreativt skapende som de visuelle. De er derimot bedre enn selv et komplett bind leksikon! De er levende faktabærere på kunnskap som ikke står i sånne bøker.
Andre opplever perfeksjonismen til noen med Asperger syndrom som irriterende, selvlagd og overlegenhet. Det er skummelt å tenke på, for jeg visste ikke det. Jeg visste det virkelig ikke og jeg liker å vite hvordan jeg er. Det er det man har speil til, og speilet har ikke fortalt meg dette. Jeg gjør så godt jeg kan og deler av livet mitt. Er det feil? «Aspiens hemmelige bog om uskrevne sosiale regler» tyder på det.
Alt heter noe med jul i disse dager, derav tittelen. Julebrus, julebrunost, julekaker, julesanger, julekonfekt og juleloff i stedet for pariserloff. Jeg går til Eifeltårnet i tankene. Det er veldig perfekt, men folk liker Eifeltårnet. Forvirrende, ikke sant?
Tirsdager er veiedag på sykehuset. I dette syke hus bor flere pasienter, men det er jeg som veies hver uke. Du pynter deg med juleskjørt mens du får nyss om min julevekt. Er du knekt? Jeg ser nøtteknekkeren for meg, i sin stas. Julestas, juleleveripostei, julebrunsj, julelunsj, julebuffet. Alt er mat og finklær i jula. Bare ikke jeg, jeg er bare hun tynne i OnePiece.
Jeg er neppe en julegris, i såfall en ualminnelig en på to bein som jeg planter på vekta som en blomst, men jeg tenker på Heldiggrisen Babe når jeg skal veies, med et smil om munnen. Han ble gjettet vekt på, i kilo og gram som meg, og en snill bonde tippet rett og vant grisen som aldri ble spist. Han ble tvert imot julemat en ekte gjetergris! Jeg anbefaler filmen på det varmeste. Det er så godt å smile! Ja, det er fyr på peisen hos mamma og pappa og jeg sitter i sofaen og ser på grisen. Alt er som før, i hodet mitt.
Det er kanskje 25 år siden jeg så den filmen. Men jeg så han i byen også, noen år senere, på kino. Heldiggrisen Babe i byen het filmen. Da passet det godt å være på en Oslo-kino med tante. Igjen, jeg snakker god hukommelse. Husker du? Eller er alt gått i glemmeboka? Jeg fikk også en offwhite genser på B-young.
Pappa har ribba under kontroll og jula kan nesten bare komme, hos dem. Og jeg? Jeg får julebesøk, både lille julaften og julaften. Jeg er ganske forberedt. Jeg øver meg på å si takk. En god takk inneholder hva man ble glad for og hvorfor. (Takk til «Aspiens hemmelige bog om uskrevne sosiale regler».)
aspergerinformator.com 
Jo, man setter «jul» foran hva som helst i disse dager. Og fokuset er . som du sier, på mat og mat og mer mat. Vi fyller våre fra før nesten fulle frysere til bristepunktet. Vi planlegger julemeny med all slags juletilbehør og med god juledrikk og lekker juledessert for hver eneste juledag.
Julelys, julepynt og juleklær. Julestemning i n`te.
Minner om «Julekveld i skogen»….. , med all sin humoristiske ironi.
Jeg tenkte å spørre deg, Helene, – om dufter og lukter. – Husker du slikt like godt som andre detaljer? Og kan du, som anorektiker, glede deg over aromaen fra maten, – selv om du ikke kan spise?
Ser at jeg surrer meg litt vekk fra grisen Babe. Har forresten ikke sett filmen, men lest om den og hørt om den.
Håper veiedagen har forløpt uten store vanskeligheter, Helene!
LikerLikt av 1 person
Javisst husker jeg luktene! Ribba som stekte før sølvguttene sang julen inn, gjerne med pappa på kjøkkenet, lukten av varm peis of kongerøkelse, stearinlys (rød kubbelys) og julebrus, så søtt. Jeg husker.
Jeg kan like lukter selv om jeg ikke spiser dem. De får fram minner om hvordan ting var da jeg var liten. Jeg husker tradisjonene. Også det å høste juletreet. Heldigvis skal det pyntes først. Det skal Marit hjelpe til med på bloggen i morgen med sitt juleminne, og Sp skal det stå her i hodet mitt og stråle og glitre for seg selv.
God bittelille julaften, Eva!
LikerLiker
Så et program på tv som omhandlet autister. Han ene hadde utrolig bra visuell hukommelse og husket deltaljer. Han brukte det til å tegne saker og ting og dermed dokumentere det han så.
Ha en så god jul som du kan, Helene.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk og ha en så god jul du kan du også.
Hilsen Helene
LikerLiker
Du er i mine tanker denne julen, vakre deg. I mine tanker, skulle jeg ønske at du var hjemme, sammen med dine – akkurat like mye som jeg skulle ønske at min vakre blomst var hjemme her hos oss. Desverre blir det ikke sånn, verken for henne eller deg. Det river i mammahjertet💔For de fleste av oss, er det materialistiske ting vi ønsker til jul. For oss med psykisk syke barn, er vår eneste ønske at hun skal leve til jul…til nyttår eller ennå bedre, til neste sommer…at hun en dag skal oppleve det vakre bak de grå skyene, følelsen å bli elsket, betingelseløst…. Mitt største ønske for denne julen, er å bare få holde rundt min datter med en sånn myk kraft, at hun kan føle min kjærlighet langt inn i hjerteroten💓 Jeg ønsker deg det beste julen kan gi deg, og sender samtidig håp for det nye året. Klor deg fast 💜💜Stor klem fra over fjellet.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for vakre og betydningsfulle ord. Jeg skal ta dem med meg inn i julefeiringa.
LikerLiker