Psykopat? Feiltakelse/forveksling av personer med Asperger syndrom

Noen ganger, kjenner jeg meg som en psykopat. Det er en grusom følelse, men vi med Asperger syndrom har også følelser! Der skiller vi oss litt fra psykopater som er mer likegyldige men:

1. Jeg har noen ganger kald likegyldighet for andres følelser. Det handler ikke om at jeg ikke bryr meg, men jeg klarer ikke å se for meg hva de tenker. Jeg trenger å få bekreftet hva de tenker. Derfor sårer jeg dem brått og brutalt, for å få jeg vite hva de føler som sorg og hat.

2. Jeg har uansvarlighet og manglende hensyn til sosiale normer, regler og forpliktelser. Men det er ikke fordi jeg vil være ond, eller er psykopat, men fordi jeg ikke alltid forstår det sosiale spillet og hvordan man skal opptre. Det er sosialt korrekt å takke for dagen, men jeg blir så usikker for hva jeg egentlig takker for. Jeg er konkret i tankegangen og klarer ikke forholde meg til alle de sosiale frasene.

3. Jeg har aldri hatt en ordentlig jobb! Dermed kan man si jeg også fyller kriteriet for
vedvarende uansvarlighet slik det viser seg gjennom gjentatt svikt i å holde en jobb. Jeg er uføretrygdet. Jeg tar ikke samfunnsansvar og er ikke verdt å kaste bort tiden sin på, tenker jeg gjennom å se meg i lys av psykopat-trekkene. Hvorfor leser noen bloggen min?

4. Jeg har svikefullhet som viser seg gjennom gjentatt løgnaktighet, for vinningens eller fornøyelsens skyld. Jeg misbruker vennene mine for å se om jeg har verdi. Det er altså et motiv, men et motiv ingen forstår. De skjønner ikke at jeg trenger å se at noen er glade i meg på denne måten, gjennom misbruk.

5. Jeg har veldig lav frustrasjonsterskel og lav terskel for aggresjon. Det kommer av at jeg er sårbar for forandring i planene eller om ting ikke blir som jeg ser for meg. Jeg forteller folk at de er stokk dumme. Jeg bryr meg ikke om hvordan de reagerer på det. Det glipper ut av meg og jeg sier ikke unnskyld. Jeg mente det jo.

6. Jeg har uttalt tendens til å skylde på andre, eller å komme med bortforklaringer av den atferden som skaper problemer. Jeg har ingen adferdsforstyrrelse. Jeg forsøker å forklare at jeg gjør det fordi jeg trenger å se at noe blir ødelagt og at verden hater meg. Jeg søker bekreftelse! Er det galt?

7. Jeg har impulsivitet og manglende evne til å planlegge framover. Jeg reagerer, eller velter, når jeg opplever noe vanskelig. Jeg kan knuse bilder, ødelegge vennskap, rive ned murer. Jeg klarer ikke tenke langt frem. Jeg kan bare ta her og nå. Alt annet er overveldende og uoversiktlig. To år fram i tid eksisterer ikke i min agenda. Jeg lever i nuet og evner ikke å se fremover.

8. Jeg har manglende realistisk framtidsplanlegging. Jeg vil jo som alle andre, være som alle andre, også blir jeg det ikke. I planene mine er jeg en prinsesse. Eller noe annet fint. Jeg kan jo ikke planlegge for lang tid, bare korttidsplanlegging ned til minste detalj. Jeg har krone på hode.

9. Jeg har hensynsløs likegyldighet for min egen eller andres sikkerhet. Jeg skader meg selv og bryr meg ikke om om jeg dør. Jeg kan sparke på girspaken i taxien og risikere at vi alle kommer til skade.

10. Jeg har manglende anger når jeg har såret eller tatt fra andre. Jeg har jo bare prøvd å lage balanse i forholdet. Smerten jeg kjenner, må jeg gi tilbake. Den kan komme gjennom slag og spark eller verbal «terror».

11. Jeg har en snyltende livsstil. Jeg vil gjerne ha tilbake mer enn jeg gir. Jeg måler i penger og øre. Det er en av uvanlighetene mine, der jeg skiller meg fra andre mennesker. (Jeg kjenner meg mindre og mindre verdt jo mer jeg ser på disse punktene.)

12. Jeg er utadvendt, målbevisst og effektiv. Det ser man om man følger bloggen min. Men jeg er også sjenert og beskjeden, så jeg fyller ikke utadventskriteriet 1o0 prosent –  Heldigvis! Jeg vil ikke være psykopat.

13. Jeg er intelligent, snarere over det normale nivået enn under.

14. Jeg er mangesidig begavet og veldig sterk. Jeg tåler mer smerte og krenkelse enn de fleste, har vært gjennom ill og vann og kan briljere både med tekst og bilder.

15. Jeg er flink til å opptre, les: smilemasken, og har en verbal begavelse, særlig skriftlig.

16. Jeg bøyer meg ikke under autoriteten fra noen andre. Jeg behandler alle ganske likt. Men er det feil? Viser det mangel på respekt? Jeg forstår ikke.

16. Mitt behov for anerkjennelse og ros er uendelig. Jeg trenger bekreftelser. Er jeg god nok? Jeg vurderer å kjøpe t-skjorte med teksten Bra nok. Men den skulle jeg jo fått fra andre om jeg var det. Ergo er jeg ikke bra nok, jeg er ikke verdt 299 kroner hos Probat t-skjorte-butikk.

17. Jeg klarer ikke å høre på når andre blir rost uten å lete etter svakheter for å kontrollere om rosen er berettighet. Jeg avslører dem! Få er perfekte så jeg kan avkle mange. Jeg sårer.

18. Jeg deler folk i to etter hvordan de forholder seg til meg: De som forstår og de som ikke forstår.

19. Jeg er likevel mistenksom mot ALLE. Jeg tror de har skjulte motiver – også de som skjønner. Og jeg tror at mennesker vil forlate meg. Derfor tviholder jeg på ord som blir sagt til meg. De kan jeg eie og ikke fratas.

20. Jeg er misunnelig og sjalu. Jeg liker ikke at folk får mer oppmerksomhet enn meg. Men jeg søker heller ikke om oppmerksomhet selv, bare bekreftelser. Derfor havner jeg fort på minussiden og blir sjalu. Jeg får mindre enn de andre. Jeg er mindre enn de andre.

21. Min tenkning virker logisk, men begrunnelsene holder ofte ikke når man gransker dem nærmere. Det er mange hull i mine logiske slutninger om at mennesker hater meg eller om at de vil forandre verden, for eksempel når de farger håret.

22. Jeg fører stadig krig mot alle eller mot enkeltpersoner som ikke lystrer. Det ser vi gjennom at jeg fjerner vennskap der jeg ikke blir nok verdsatt. Til syvende og sist blir jeg ikke verdsatt, fordi jeg er ikke der når andre trenger meg. Jeg lever i min egen boble, ser med mine øyne, tar mitt perspektiv som det rette.

23. Jeg glemmer lett sår jeg har påført andre. Jeg vil vi skal gå videre og fortsette relasjonen etter jeg har såret noen. Det vil ikke alltid, eller svært sjelden, folk, og jeg sårer igjen. For når de ikke vil, kommer hevnen.

24. Noen ganger tror jeg jeg får folk til å føle seg skyldige enda de egentlig ikke har gjort noe mot meg. De har bare ikke vært tilstede. For meg er det å svikte. Er det ikke det for dere?

25. I virkeligheten tilgir jeg ikke en fornærmelse. Jeg husker livet ut. Som mange Aspergere har jeg klisterhukommelse på en del områder. Mine er særlig fra relasjoner siden relasjoner krever min fulle oppmerksomhet.

26. Jeg avslører svakheter hos andre mennesker. Det er ikke fordi jeg vil dem vondt, men fordi jeg vil ha sannheten på bordet. Nå serverer jeg middag med dessert. Hva vil du ha? For mye eller for lite kalorier? Det blir uansett feil samme hva du velger. Jeg trenger at det er kaloririke (pizza-eller kake)stykker du tar, for å ikke føle meg feit, og jeg trenger at det er små biter så jeg ikke blir en råtten epleskrott. Du er svak. Jeg er restene.

27. Jeg kommer med uforskammede kommentarer om andre og gjør dem flaue av og til, noen ganger ofte. Det er igjen fordi jeg er så opptatt av sannhet.

28. Jeg er selvsentrert. Alt handler om meg, for jeg klarer ikke å se alt utenfra. Jeg ser fra mitt perspektiv, og det er annerledes. Ditt perspektiv er ikke like viktig. Unnskyld!

Men å ha Asperger syndrom er ikke å være psykopat. Jeg, og sikkert flere med syndromet, har noen av de samme trekkene. Det forvirrer meg (oss?). Likhetene kan gi et feilaktig bilde av personer med Asperger.

Å ha asperger er ikke å være verken ond eller uempatisk. Det er bare et stykke annerledeshet. Nå er det tid for kake(stykke)! Jeg verdsetter spesialinteressene mine jeg finner i ord og bilder. De er viktigere enn folk flest. Unnskyld.

 

 

Reklamer

13 kommentarer om “Psykopat? Feiltakelse/forveksling av personer med Asperger syndrom

  1. Oi, det var sannelig litt av en salve!!
    Du er nok klar over dine svakheter, og her sparer du ikke på kruttet! Etter å ha skrevet alt dette, som stort sett rakker ned på deg sjøl, kan du neppe ha følt deg høy i hatten….Men jeg vet, og du vet også, at du har mange gode og verdifulle egenskaper også! Jeg håper at du i en av bloggene som kommer bare kan fokusere på de positive sidene! Vis oss den snille og hyggelige Helene, hun med det varme hjertet og gode forsetter, hun som kan skape magiske øyeblikk med dukker og kamera, hun som kan fortelle gode historier – hun finnes der inne, hun også!

    Likt av 3 personer

  2. Jeg kan skrive under en god del av punktene på listen din, nesten samtlige, jeg, bare med litt annet innhold av hva jeg vektlegger, i forhold til meg selv og andre. For jeg kan også være temmelig selvdestruktiv, jeg trener ikke slik som jeg burde, blant annet. Jeg er overhodet ingen enkel person å omgås på en hel haug med måter. Men til tross for det så ser visst folk forbi alt det, jeg er heldig i å ha noen flotte mennesker i livet mitt. Bortsett fra det med anger. Jeg angrer bittert mange ganger.

    Og du, til tross for alt du har skrevet her, så er du allikevel et flott menneske, slik jeg oppfatter deg. 🙂

    Og det finnes en liste over hvordan man blir møtt, der en klinisk sosionom krysset ut samtlige punkter på listen hva angikk, og som jeg TROR er denne (har med endel møye funnet den på nettet, og ut i fra hukommelsen tror jeg det er den samme som sosionomen brukte). Barn med asperger trenger også å bli møtt sånn som andre mennesker, men jeg tror vi har enorm sårbarhet i forhold til disse punktene her, men trenger OGSÅ å bli møtt og sett som barn. Listen ble presentert for meg, og jeg var dypt uenig i den, for jeg mente at så dårlige foreldre eller skolevesen hadde ikke jeg møtt. Men saken er at ingen av de visste at jeg hadde asperger syndrom. Så jeg ble sannsynligvis ikke møtt sånn som jeg burde, og jeg sliter veldig med skyld og skam, spesielt.

    Hvis et barn blir møtt med kritikk,
    lærer det seg å fordømme.

    Hvis et barn blir møtt med fiendtlighet,
    lærer det seg å sloss.

    Hvis et barn blir møtt med latterliggjøring,
    lærer det å gjemme seg bort.

    Hvis et barn blir skammet ut,
    lærer det seg å føle skyld.

    Når et barn blir møtt med toleranse,
    lærer det seg tålmodighet.

    Når et barn blir møtt med oppmuntring,
    lærer det seg tillit.

    Når et barn blir møtt med ros,
    lærer det seg å påskjønne.

    Når et barn blir møtt med rettferdighet,
    lærer det seg å vurdere.

    Når et barn blir møtt med trygghet,
    lærer det seg tiltro.

    Når et barn møter påskjønnelse,
    lærer det å holde av seg selv.

    Når et barn møter aksept og vennskap,
    lærer det seg å finne kjærlighet i verden.

    ~ Dorothy Law Nolthe ~

    Likt av 2 personer

  3. Jeg skjønner ikke helt første punkt. Skaper du ikke en ny følelse da heller enn å bekrefte en gammel? Jeg tenkte også på punkt fire. Jeg kjente en gang en som gjorde det, oppførte seg ille for å kunne tenke høyt om seg selv – «jeg må virkelig være noe når hun finner seg i alt dette», men jeg holdt ikke ut av kjærlighet. Han bekreftet ikke sin verdi, bare min manglende tiltro til mine evner til å skape noe godt for meg selv.

    Liker

      • Så da søker du stadig bekreftelse både på at du er lite verdt og mye verdt?

        Noe som kan være vanskelig med å være kristen, er at jeg ikke kan tenke på meg selv som mer verdt enn noen. Selv ikke mordere og mishandlere. (Eller jeg kan tenke det, men da begår jeg en synd.) I mitt menneskesyn kan en persons karakter skaleres, alt etter hvordan man oppførere seg, men ikke menneskeverdet, og egoet liker ikke det. Men det betyr samtidig at ingen er mer verdt enn jeg. Eller noen andre.

        Likt av 2 personer

      • Jeg mener heller ikke at noen er mer verdt enn andre. Men jeg kan på en måte finne bekreftelser på at jeg er mer eller mindre likt som person. Jeg trenger ikke å være masse verdt, men jeg må kunne måle det som i en bursdagspresang. Jeg kan måle min dårlige verdi når jeg søker bekreftelse. Og det er på en måte enklere å håndtere det om alt passer med mitt eget selvbilde, altså det bildet av at jeg er ødeleggende. Men jeg skriver om dette for å vise at følelser man forvirre både meg og de rundt meg, hilsen Helene, med en snill tanke i hodet,

        Likt av 3 personer

    • Jeg ser at punkt fire kan være litt forvirrende. Men jeg tror det handler om å føle at jeg vinner noe, mens andre taper. Og når de skjønner det, stempler de meg som slem som jeg kjenner meg. Og skjønner de et ikke, har jeg på veien dit i alle fall sett at jeg har noen form for verdi.

      Liker

  4. Synes du er tøff som utleverer deg selv, Helene. Det synes jeg virkelig. Derimot ville en psykopat aldri kunne legge skylda på seg selv og se sine egne begrensninger. De ville enkelt bare ha skyldt på andre.

    Likt av 3 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s