Å lage spagetti

Jeg har tidligere skrevet om ukokt spagetti. Jeg er så uformelig og like lite tøyelig som ukokt spagetti – jeg kan ikke strekkes, bøyes eller dras i uten å knekke. Jeg er ikke fleksibel i tanker og adferd og har svart/hvit tenkning. Jeg kan ikke tilpasse meg omgivelsene. Jeg fryser sommer som vinter og bruker den samme boblekåpa året rundt. Her har du meg, stiv som en stokk når du klemmer meg.

Men hvordan ser det egentlig ut, mens man lager spagettien? Jeg fant dette bildet (se nederst i innlegget) og tenker utifra det at jeg kanskje var mer fleksibel og formelig før jeg utviklet stereotyp adferd. For det er det jeg har, stereotyp adferd, i følge journalen.

Jeg tenker at mennesker er mye mer enn en journal. Men, journaler, er som ukokt spagetti laget for at man skal gå videre med dem, ha noe å jobbe utfra, slik ukokt spagetti skal kokes, få saus eller kanskje både rød og gul ketchup, nytes, svelges og fordøyes.

Mens spagettien, eller journalen, lages får pastaen eller pasienten den fulle oppmerksomheten. Den må lages av kokker/produsenter eller leger/psykologer, og har derfor menneskelig verdi i krone og øre. Timebetalt, kanskje?! Jeg måler meg selv i kroner og øre. Jeg er visst verdt en hel journal! På godt og vondt, jeg er jo ikke begeistret for ketchup. Skjønner du tegningen, som bare består av detaljer?

foodiesfeed.com_Gunel-Farhadli-making-pasta-2.jpgFoto: Av Gunel Farhaldi

Reklamer

6 kommentarer om “Å lage spagetti

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s