Ukokt spagetti

Jeg fant denne beskrivelsen inni en bok (Aspiens hemmelige bog om uskrevne sociale regler av Jennifer Cook O´Toole). Jeg er nettopp sånn – som ukokt spagetti. Jeg har en rigid tankegang og krever at ting skjer på min måte. Når andre prøver å endre noe, knekker jeg. Slik spagetti/pasta er det få som liker! De liker den kokte, fleksible pastaen. Skal du ha det til lørdagskos? Med kjøttsaus?

Nå sporet jeg av. Det er problemet med å gå på skinner. Livet er ikke sånn, det går ikke på skinner og av og til vil jeg måtte spore av på dette toget kalt livet, enten jeg vil eller ikke. Da hadde det vært enklere å ri hest og vogn på landevei. Men det tar for lang tid i dagens samfunn. Man skal helst bli frisk fort!

Problemet er at Asperger syndrom er ingen sykdom. Det er en funksjonshemming jeg vil ha med meg hele livet. Jeg må lære å leve med den, og samtidig lære meg å tilpasse meg dine behov for fleksibilitet og være kokt pasta også.

Svart/hvitt tenking gjør det også vanskelig å være fleksibel/kokt spagetti. Jeg er enten eller. Enten er du fantastisk eller så er du forferdelig. Ja det gjelder også deg jeg omgås med! Urettferdig? Jovisst, du har jo ikke bedt om min mening og likevel sorterer jeg deg, som venn eller uvenn, snill eller ond.

Jeg jobber når jeg skriver dette innlegget, for det er vanskelig å vite akkurat hvordan jeg skal formidle det. Jeg sitter med en stor angstklump inni meg som bare vil skrike: Gå din vei! til deg. Men jeg trenger andre mennesker, jeg også. Kok meg i kveld, om du må, eller rør forsiktig i meg så jeg ikke knekker.


P.S Kanskje blir jeg nummer en på italiensk. Jeg leter enda etter Aspien-land.

Advertisements

10 thoughts on “Ukokt spagetti

  1. Det er vanskelig å like den harde spaghettien, – du har rett i det. Og det er ikke enkelt å vite at du liker meg godt i dag, – samtidig som du kanskje vil hate meg og skjelle meg ut i neste uke. Men så lenge jeg forstår at det er aspergeren som stikker hodet for langt fram, så skal jeg alltids takle det. Og så regner jeg med at du i ettertid også kan se og si at det var ikke sånn ment…. Så om du kvitter deg med venner i støytan, så er det ikke umulig å få dem tilbake, Helene. Alle må sluke kameler iblant, – selv om det er hardt å få dem ned…. Og det handler jo mest om å VITE og FORSTÅ hvorfor ting blir slik eller slik, – og det er en prosess som går begge veier. — God helg, Helene!

    Likt av 1 person

    • Takk. Jeg hater deg ikke! 🙂 Og kommer nok heller aldri til å gjøre det. Og ja, forståelsen må gå begge veier, men det er ikke alltid samfunnet VIL forstå det som er annerledes. Derfor opplyser jeg litt, så kanskje man unngår noen misforståelser. Kanskje. Og det kanskje er gull verdt. Som vennskap. Glad du er der.

      Lik

  2. Tilbaketråkk: Takketalen | aspergerinformator

  3. Tilbaketråkk: Kontroll | aspergerinformator

  4. Tilbaketråkk: Å lage spagetti | aspergerinformator

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s