Du lurer på hva galt du sa. Du sier «Hva var det nå da?» Det var bare en filleting, vil du si selv om jeg har kastet telefonen i veggen. Det var ikke en filleting for meg, og du får høre det som et smell i veggen. Det var en detalj.
Det kan være så enkelt som at du har sagt tidligere at du ikke vet om du skal noe, og så plutselig kjøper du utstyr til det. Som et smykke til en fest. Deter prikken over i-en, detaljen som bekrefter at du skal dit, og jeg velter. Jeg føler meg sviktet fordi jeg ikke visste du skulle. Jeg føler jeg har feilet og du blir syndebukk. Brek.
Andre ganger, gjenforteller du noe vi begge har opplevd. Du bruker en litt annen ordlyd enn den som var i den opprinnelige dialogen. Helheten blir den samme, men for meg skurrer det. Du snakker jo ikke sant! Detaljene er vendt om, ordrekkefølgen rokert.
Da flykter jeg til fantasien, finner frem en dukke med vinger og flyr avsted. Du ser bare ei dame (meg) som fotograferer dukken sin. Jeg ser vingene, de grønne øynene og håpet om å bli en annen. Håpet er lysegrønt! Skjønner du bildene, som bare består av detaljer? Sånn kan det være å leve med Asperger syndrom.
aspergerinformator.com 
Jeg derimot er dårlig på lange setninger. Det fører til at den jeg prater med blir forvirret og ikke får med seg det jeg sier. Irriterende
LikerLikt av 1 person