Du skal ikke slå. Vi lærte det som barn. Det er ikke lov å slå. Men når man har Asperger syndrom, handler man noen ganger på impuls. Man rekker ikke tenke over konsekvensene eller å huske regelen i tide. Man slår ut med armer eller ben. Jeg gjør.
Aggresjon kan komme til uttrykk i ord, i kroppsspråk eller i fysisk utagering (Kilde: Dinah Murray: Å leve med Asperger). Aggresjonen kan være rettet mot gjenstander, personer eller seg selv.
Jeg har kronisk selvskading, uten frykt for konsekvensene av selvpåført skade. Jeg skjønner ikke at det plutselig kan gå galt. Jeg ser bare at jeg ikke fortjener å leve og prøver å leve opp til det.
Jeg ødelegger også mine egne og andre sine ting. Jeg river i stykker bøker og kaster dyre gjenstander i veggen. Sånn blir verden min litt ødelagt, i form av konkrete bevis. Ei istykkerrevet pocketbok ser på meg fra gulvet. Hva var det jeg nettopp gjorde?
Aggressiv adferd kan bli farlig på grunn av mangelfulle emosjonelle sperringer eller skyldfølelse, særlig når dette er paret med manglende evne til å forstå konsekvenser av egne handlinger og den smerten handlingene kan påføre offeret (Baron Cohen 1988).
Jeg sendte epost til en tidligere ansatt og ønsket henne død og fordervelse. Det var hun som svarte at jeg ønsket henne død og fordervelse. Jeg visste ikke at det var det jeg formidlet og at hun skulle bli lei seg. Jeg ønsket jo det samme for meg selv. Oppførselen min kan ligne mobbing. Jeg klarer likevel ikke å slutte.
Når noen, her personale, forhindrer en tvangshandling, blir reaksjonen vanligvis sterk. Jeg blir ofte stanset når jeg kjenner behov for å velte kaffekopper. Da kan jeg bli ordentlig sint og slå eller sparke. Jeg faller ikke til ro før koppen er veltet eller jeg har blitt fastholdt med makt, så maktesløs.
Jeg satte igang brannalarmen uten tanke på at personer på avdelingen kunne bli skremte. Jeg bare måtte få en lyd ut! Noe konkret, jeg trengte så inderlig noe konkret. Uroen min måtte bli til noe. Den ble til en alarm som tilkalte brannvesenet.
Hvordan man skal reagere på aggressive handlinger, som er relativt vanlig, må tilpasses situasjon og person. Noen ganger velger man å isolere personen med Asperger syndrom, andre ganger å medisinere, andre ganger igjen å reise tiltale og noen ganger bare å demonstrere sinnekontroll.
Isolasjon er det som brukes mest sammen med meg og min aggresjon. Men bli ikke redd, jeg er ikke helt alene så jeg er dør ikke. Jeg har alltid personale hos meg pga. min selvskadende og suicidale adferd.
Helt ærlig, dette var vondt å skrive ned.
Bilde: Pixabay
aspergerinformator.com 
Reblogged this on SteneAnker.
LikerLiker
Klem
LikerLiker
Takk!
LikerLiker
Helt ærlig, – dette var vondt å lese også! Det er ikke lett å være deg, men det er sannelig ikke lett å være «rundt deg», heller! Men, – som den tøffe jenta du er, – du TØR å utlevere deg på godt og vondt!
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk! Jeg håper det betyr noe for noen at jeg gjør det.
LikerLiker
Tusen takk for at du deler! Dette var viktig lesning for meg som jobber med ungdommer med Asperger syndrom. Setter stor pris på bloggen din, du gjør en fantastisk jobb!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk skal du ha. Jeg fortsetter å skrive!
LikerLikt av 1 person
❤ ❤ ❤
LikerLiker
Mange klemmer herfra, også. ❤ ❤ ❤ Jeg skjønner deg. Selv kan jeg også i stressede øyeblikk være aggressiv verbalt, og det kan nok kanskje i noen tilfelle både bli oppfattet som mobbing eller trakassering, mens egentlig så er det et gedigent forsvar fra min side. Jeg VET at noen har opplevd det som direkte trakasserende. Og det er ikke ment hverken mobbende eller trakasserende fra min side, det er litt som du sier, at man føler seg trengt opp i et hjørne, på sett og vis. Da kan ting komme ut på feil vis, fordi man altså velter, som du beskriver det som. Så mine tanker går dithen at det faktisk ikke er noens feil, det er sånn det blir fordi man havner i en situasjon som man ikke behersker. Og det SKAL to mennesker til, minst, for å skape en konflikt. Jeg syns du er tøff som tør å skrive om det.
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk. Klemmer til deg og!
LikerLikt av 1 person
Jeg tror at hvis mennesker med autisme/asperger, uavhengig av grad, blir voldelige, så ligger de samme mekanismene bak det som hos alle andre mennesker, det er en reaksjon på omgivelsene, sånn at det har egentlig ikke direkte sammenheng med selve diagnosen, selv om man har den medfødte funksjonssvikten angående sosial fungering, sensoriske belastninger etc.. Og jeg tror absolutt ikke at mennesker med asperger er mer impulsive i så måte enn andre. Så man kan ikke bruke selve asperger diagnosen som unnskyldning, heller. Men det KAN være forståelig, sånn som f.eks. i dette tilfellet her:
http://www.tv2.no/a/3763990
LikerLikt av 1 person
Jeg hadde en gang en terapeut som sa noe innmari lurt (syntes jeg). Han kalte det «adekvat reaksjon på en inadekvat situasjon». Noen ganger forandrer livene våre seg men reaksjonene forblir. Da kalte han det en «inadekvat reaksjon». Ord er utrolig viktige. Inadekvat er noe helt annet enn «skjerp deg» eller «sånn skal man ikke gjøre» eller «du vet bedre». Med inadekvat blir det liksom håp om at adekvat en gang skal komme.
Denne gutten hadde en adekvat reaksjon på en inadekvat situasjon. De lærerne var slemme. Hvilke annet valg hadde han egentlig?
LikerLikt av 2 personer